Del 2: På kino

Me ser nærare på nokre konsekvensar digitaliseringa av dei norske kinoane har gitt. Marius Øfsti: – Kinoane hadde ikkje noko val | Sveinung Golimo: – Kinosjefane har fått større makt | Anne Marthe Nygaard: – Programmeringa held stort sett fram som før | Ann Karin Atterås: – På Voss har vi hatt ei auke i besøket på 79 prosent | Morten Skallerud: – Eg tykkjer at 3D er morosamt, men ein skal vera klår over dei svake sidene | Dag Johan Haugerud: – Me som lagar film er meir opptatt av at alt skal vere rett enn dei som som syner film

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2012 Bestill nummeret

Relatert

KAMPEN OM KINO-NORGE

Av Jon Iversen

Blogg: Oslo kino styrker seg med innkjøp av filmdistributør. Vi venter spent på neste trekk fra konkurrenter i inn- og utland, staten og kommunene. På kino kan hva som helst skje.

Mangfold eller enfold på kino?

Av Jon Edvard Iversen

Blogg: Digitaliseringen av kinoene i Norge ble fullført i 2011. Har det gitt oss større mangfold og valgfrihet eller er kinoene nå underlagt blockbusternes diktatur?

Del 1: Før premieren

Av Kjartan Helleve

Z #4 2012: Me møter fleire fleire filmarbeidarar og spør dei om korleis overgangen frå analog til digital filmproduksjon har vore. Øyvind Sandberg: - Det handler om å ha ambisjoner om å lage fine bilete | Dag Johan Haugerud: - Film og video er to ulike ting | Anna Myking: - Fotografen har mista litt av makta | Žaklina Stojcevska: - Bileta blir uansett digitaliserte før dei kjem til oss | Morten Skallerud: - Me har ein helt annan kontroll | Sveinung Golimo: - No kan me fortelje store historier.

Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Av Jon Iversen

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

Av Gunnar Iversen

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag