Av Dag Grønnestad

La de små barn komme av seg selv

Artikkelforfatteren vil i det følgende pledere for at bare den barnefilm er navnet verdig som ikke lider under et påtrengende voksen-nærvær. På voksent vis argumenterer han for at barnefilm, selvfølgelig, skal være laget for barn. Dermed har artikkelforfatteren igrunnen bare ett problem; han synes selv barnefilmer er morsomme. Han synes de er blandt det mest spennende han kan få se på et kinolerret. Det er han ikke alene om. Ronja Røverdatter trakk f.eks. 1 million mennesker den første visningsmåneden! – 1 million tilskuere kan ikke alle ha vært barn…

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1992 Bestill nummeret



Relatert

Film, barn, filminstituttet

Av Eva Aarrestad Eriksen

Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et spesielt ansvar for barn og unge og film, et ansvar som blir [...] | kun utdrag

Aktuelle kortfilmer for barn og unge

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et omfattende utlån av filmer på 16mm og video for barn og unge. [...] | kun utdrag

Det nordiske barnefilmsamarbeidet: Kjærlighet til barn og filmkunst

Av Ingrid K. Dokka

Z #2 1995: Nordisk barnefilm har vært et område i vekst siden siste halvdel av 40-tallet. Veksten har skjedd [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Fra Røros til Trondheim på 6 år: Festival i metamorfose

Av Jan Erik Holst

Z #1 1985: Kortfilmfestivalen har utviklet seg til å bli det viktigste forumet for visning av korte filmer i [...] | kun utdrag

Gotham – nattens by

Av Morten Harper

Z #2 2012: Når «The Dark Knight» igjen sprer vingene over norske kinolerreter den 25. juli, ser vi hans evige paradoks: Desto mer Batman bekjemper kriminaliteten, desto mer utfordrer han Gotham Citys eksistens.

Bunuel: Mitt siste sukk

Av Ellen Jacobsen

Z #1 1984: «Jag älska gräddtårtor, den sorten som på spansk kallas pastelazo. Vid flera tilfällen [...] | kun utdrag