Visual Kei – med anime som inngangsport til rampelyset
«Visual Kei» – de japanske bandene med stort hår og overdreven sminke og kostymer – har utvilsomt et gjenkjennelig image. I stedet for å benytte seg av de tradisjonelle musikkvideoene bruker disse bandene animesjangeren for å fronte musikken. Visual Kei og anime danner en popkulturell symbiose, med fargerike karakterer i fokus.
Relatert
Animé på hodeputa
Z #4 2013: Det japanske ordet otaku beskriver noen som er sykelig opptatt av det de er interessert i - fortrinnsvis animé og manga. Otakuene bruker all tid og penger på nerdeinteressen og kan ofte bli uglesett i samfunnet. Er otaku bare et annet ord for nerd? | kun utdrag
Anime – Japans hemmelige våpen
Z #4 2011: Japansk animasjon og tegneserier (manga) er tett tilknyttet japansk historie og kultur, inkludert politikk, familie, religion og kjønn, og for å kunne begynne å forstå hva som gjør japansk animasjon spesiell, er det derfor nødvendig med en viss kjennskap til og forståelse av Japans moderne historie og kultur.
Japansk animasjon: Nye visjoner med tradisjoner
Z #4 1995: Visste du at fjernsynsserien og filmen om Mummitrollet var laget i Japan? Landet har en stor [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
Bokomtale: Fleshpot – cinema’s sexual myth makers & taboo breakers
Z #4 2000: Headpress er et lite britisk undergrundsforlag som startet med utgivelsen av magasinet [...] | kun utdrag
Samfunnet trenger kunnskap om de audio-visuelle mediene
Z #3 1984: I en årrekke har norske filminteresserte måttet reise ut for å studere film, enten det nå har [...] | kun utdrag
Menneskedyret
Z #4 2017: I løpet av få år har Ben Wheatley markert seg som en svært tydelig stemme innen britisk film. Til tross for en sjangermessig sprikende filmografi, har Wheatley en konsekvent tilnærming til sine rollefigurer: Gang på gang strippes det moderne menneske ned til sitt basale, dyriske jeg. | kun utdrag
