Samfunnet trenger kunnskap om de audio-visuelle mediene

I en årrekke har norske filminteresserte måttet reise ut for å studere film, enten det nå har vært praktiske eller teoretske studier. Oftest har målet vært nabolandene Sverige og Danmark. Selv om vi her hjemme etter hvert har fått et tilbud på distriktshøyskoler og ved Drama/Film/Teater i Trondheim, er situasjonen fortsatt elendig. I løpet av en alt for kort lunsjpause på årets Sommerfilmskole fikk Z anledning til å samtale med tre representanter for den teoretiske filmundervisning og forskning i Sverige, Danmark og Norge. Samtalen kom naturig nok til å dreie seg om filmfagets stilling i de tre land, og hvorfor vi i Norge alltid ligger to filmkulturelle skritt tilbake.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1984 Bestill nummeret



Relatert

Film trenger mer sendetid i fjernsynet

Z #2 1985: Morten Kolstad intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Hvorfor forske og undervise i film

Z #2 1991: Trenger vi teoretisk forsking og undervisning omkring de levende bildene? Artikkelforfatteren, som [...] | kun utdrag

Endelig filmvitenskap i Norge!

Z #4 1986: Bjørn Sørensen intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

«One Love» – Norsk melodrama fra Jamaica?

Z #4 2003: Filmen ‘One Love’ er en uvanlig begivenhet i filmhistorien: Handlingen utspiller seg i [...] | kun utdrag

Intervju med Monica Voilås Myklebust

Z #4 2018: Hovedpersonen i 100 % menneske ser tilbake på filmen, femten år etter den ble produsert. | kun utdrag

Derfor er vi hekta på Lynch – norske filmfolks bekjennelser

Z #2 2011: David Lynch er kanskje den regissøren i dag som vekker den sterkeste hengivenheten hos filmelskere. Samtidig er det få filmkunstnere som rommer så mange forskjellige opplevelser og innfallsvinkler. For å få belyst fenomenet Lynch fra mange forskjellige kanter, har Z stilt fire spørsmål til et knippe norske filmpersonligheter for å fravriste dem deres egne personlige erfaringer.