Japansk animasjon: Nye visjoner med tradisjoner

Visste du at fjernsynsserien og filmen om Mummitrollet var laget i Japan? Landet har en stor produksjon av animasjonsfilm som er nesten totalt ukjent i vesten. Bare i enkelte miljøer har man fått øynene opp for den blanding av tradisjon og kvalitet som ligger i japansk animasjonskunst. Produksjonen spenner fra barnefilm via erotisk kunst til ultravold. Artikkelforfatteren åpner for nye visuelle inntrykk som så smått begynner å bli tilgjengelig for et norsk publikum, om enn hovedsaklig i videoformat.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1995 Bestill nummeret



Relatert

Tungtvannsfabrikken – om Studio 4 grader Celsius, superflat animasjon og kreativt frislepp

Z #1 2009: Anime er for folk flest synonymt med filmene til Hayao Miyazaki, eller Pokemon, men det finnes selvsagt subversive elementer i den japanske animasjonsindustrien også. Studio 4°C huser noen av de mest radikale.

Internasjonal animasjon – norsk distribusjon

Z #4 1984: Hvert år arrangeres det en rekke store internasjonale animasjonsfilmfestivaler hvor hundrevis av [...] | kun utdrag

Krysantemumsungdom. Seishun eiga – japansk ungdomsfilm

Z #2 2008: Japansk ungdom har kanskje ennå til gode å pule en pai på lerretet, men spille piano med penis, det gjorde de allerede på sekstitallet. Ungdomsfilmen fra sørøst skiller seg fra den vestlige på mer enn en måte, og vi har tatt en nærmere kikk.


Fra siste Z

Forskjellige verdener

Hva vi snakker om når vi snakker om generasjoner. | kun utdrag

Vill vest-fest på femmern

Alt var bedre før? Det er bare delvis sant og hverken klokt tenkt eller uttrykt. | kun utdrag

Sex, løgn og amoral

Jeg hadde mine formative år under den amerikanske filmens andre gullalder. Men det er særlig to filmer som formet måten jeg ser film på: Den ene fransk, den andre britisk. | kun utdrag


Fra arkivet

Shut the fuck up, Donny!

Z #1 2019: Undertekster, gjentagelser og kitsch i The Big Lebowski | kun utdrag

Lynne Ramsays subjektive realisme

Z #4 2017: Spranget fra Ratcatchers elegante sosialrealisme til We Need to Talk About Kevins ekspresjonistiske og assosiative formspråk kan virke stort, men det går flere røde tråder gjennom Lynne Ramsays tre første spillefilmer – med Morvern Callar som et naturlig bindeledd i midten. | kun utdrag

Ny giv, gamle problemer – Erik Gustavsons «Blackout»

Z #4 1986: 80-tallets brudd med det gamle i norsk film sees tydeligst i Blackout. I denne analysen av filmens [...] | kun utdrag