Strange Powers
Oslo internasjonale filmfestival avvikles i disse dager, og NB! det er ennå ikke for sent å få med seg den siste visningen av Strange Powers: Stephin Merritt and the Magnetic Fields (Fix, O’Hara 2010) (http://www.oslofilmfestival.com/2010/11/strange-powers-stephen-merritt-and-the-magnetic-fields/).
Det er snakk om en utmerket dokumentar om The Magnetic Fields, et av mine absolutte favorittband. Skjønt, band og band – alle sangene deres er skrevet av Stephin Merritt, som sammen med Claudia Gonson gir et ganske godt bilde av hvordan Lennon/McCartney hadde sett ut hvis John var verdens mest gretne homofile new yorker, og Paul var bestevenninnen hans.
The Magnetic Fields har en anselig fanbase i Norge (de har spilt fire konserter i Oslo, sist på Rockefeller i vår) – og det er det en grunn til. Merritts virkelige gjennombrudd kom med trippelalbumet 69 Love Songs for ti år siden, men han har skrevet utsøkte kjærlighetssanger i praktisk talt alle tenkelige stilarter siden slutten av 80-tallet, og har ofte blitt beskrevet som en moderne Cole Porter. Tekstene er litterære og elegante, men egner seg utmerket til allsang sent på natten – og han er morsom, hvilket kan bevises med henvisning til en smått legendarisk frokost-tv-opptreden som heldigvis ligger ute på YouTube: http://www.youtube.com/watch?v=L9Ob9TJueBQ.
Musikkdokumentarer er en egen sjanger, som gjerne kretser rundt en enkeltkonsert eller et dramatisk øyeblikk i bandets historie eller musikerens biografi, men Strange Powers fungerer best som et miniportrett av den sosiale dynamikken to fascinerende mennesker imellom. Merritt og Gonson har usedvanlig god kjemi på scenen, det vet alle som har sett dem live – han fornærmer publikum, hun smiler overbærende – og det gjør dem tilsvarende morsomme å se foran kamera. Siste visning av filmen er torsdag kveld, på Rockefeller, og anbefales på det varmeste.
TweetRelatert

Digitalt på Oslo filmfestival
Blogg: I filmen Side by Side forsøker skuespilleren Keanu Reeves og regissør Christopher Kenneally å finne ut hva den amerikanske filmbransjen mener om fordeler og ulemper ved analoge og digitale filmformater.

Grimstad ’13: Family Viewing
Blogg: Z er på kortfilmfestival i Grimstad. Vi kommer også i år med et eget spesialnummer om kortfilm der alle årets filmer fra det norske kortfilmprogrammet blir behørig anmeldt. Her følger noen inntrykk fra denne bloggerens ”familiedag” i Grimstad.

Free Cinema og the British New Wave
Blogg: Også britisk film fikk en ny giv rundt 1960. Sosiale og kulturelle forhold gjorde den britiske nybølgen annerledes enn sitt mer berømte franske motstykke. Denne bloggen gir oss en liten smakebit av Free Cinema bevegelsen og den såkalte kjøkkenbenkrealismen i britisk film.
Fra siste Z

Filmens sanser
Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet
Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende
Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag
Fra arkivet

Reisen til Melonia – (Regi: Per Åhlin, 1989)
Z #2 2014: Før internett, twitter og facebook var det ikkje så lett å få vite om ting på førehand, men på ein eller annan måte hadde eg fått høyre det: Regissøren bak den tradisjonelle julefilmen Karl Bertil Johnssons Julafton, og den kombinerte live-action- og animasjonsfilmen Dunderklumpen jobba med ein heilanimert langfilm! Ein svensk, animasjonsinteressert 12-åring kan bli gira av slik eksklusiv informasjon. | kun utdrag

Filmfestival: Gøteborg
Z #2 1984: Det spesielle med filmfestivalen i Göteborg er filmutvalget. Det er ingen salgsfestival, men en [...] | kun utdrag

En fullkommen visuell pallett – produksjonsdesignerens rolle og utfordringer
Z #4 2009: Mange filmskapere peker på kameraet som nøkkelen til cinematisk visualisering. Min påstand er [...] | kun utdrag