Strange Powers

Oslo internasjonale filmfestival avvikles i disse dager, og NB! det er ennå ikke for sent å få med seg den siste visningen av Strange Powers: Stephin Merritt and the Magnetic Fields (Fix, O’Hara 2010)  (http://www.oslofilmfestival.com/2010/11/strange-powers-stephen-merritt-and-the-magnetic-fields/).

Det er snakk om en utmerket dokumentar om The Magnetic Fields, et av mine absolutte favorittband. Skjønt, band og band – alle sangene deres er skrevet av Stephin Merritt, som sammen med Claudia Gonson gir et ganske godt bilde av hvordan Lennon/McCartney hadde sett ut hvis John var verdens mest gretne homofile new yorker, og Paul var bestevenninnen hans.

The Magnetic Fields har en anselig fanbase i Norge (de har spilt fire konserter i Oslo, sist på Rockefeller i vår) – og det er det en grunn til. Merritts virkelige gjennombrudd kom med trippelalbumet 69 Love Songs for ti år siden, men han har skrevet utsøkte kjærlighetssanger i praktisk talt alle tenkelige stilarter siden slutten av 80-tallet, og har ofte blitt beskrevet som en moderne Cole Porter. Tekstene er litterære og elegante, men egner seg utmerket til allsang sent på natten – og han er morsom, hvilket kan bevises med henvisning til en smått legendarisk frokost-tv-opptreden som heldigvis ligger ute på YouTube: http://www.youtube.com/watch?v=L9Ob9TJueBQ.

Musikkdokumentarer er en egen sjanger, som gjerne kretser rundt en enkeltkonsert eller et dramatisk øyeblikk i bandets historie eller musikerens biografi, men Strange Powers fungerer best som et miniportrett av den sosiale dynamikken to fascinerende mennesker imellom. Merritt og Gonson har usedvanlig god kjemi på scenen, det vet alle som har sett dem live – han fornærmer publikum, hun smiler overbærende – og det gjør dem tilsvarende morsomme å se foran kamera. Siste visning av filmen er torsdag kveld, på Rockefeller, og anbefales på det varmeste.



Relatert

Digitalt på Oslo filmfestival

Blogg: I filmen Side by Side forsøker skuespilleren Keanu Reeves og regissør Christopher Kenneally å finne ut hva den amerikanske filmbransjen mener om fordeler og ulemper ved analoge og digitale filmformater.

Grimstad ’13: Family Viewing

Blogg: Z er på kortfilmfestival i Grimstad. Vi kommer også i år med et eget spesialnummer om kortfilm der alle årets filmer fra det norske kortfilmprogrammet blir behørig anmeldt. Her følger noen inntrykk fra denne bloggerens ”familiedag” i Grimstad.

Free Cinema og the British New Wave

Blogg: Også britisk film fikk en ny giv rundt 1960. Sosiale og kulturelle forhold gjorde den britiske nybølgen annerledes enn sitt mer berømte franske motstykke. Denne bloggen gir oss en liten smakebit av Free Cinema bevegelsen og den såkalte kjøkkenbenkrealismen i britisk film.


Fra siste Z

Hva er folk horror?

Med den såkalt «opphøyde» skrekkfilmen, som Midsommar, er folk horror igjen i vinden. Men hva er egentlig folk horror, og hvor har veien gått fra britisk 70-tallsskrekkfilm fram til i dag? | kun utdrag

Smittende paranoia: Nokon kjem til å kome og It Comes at Night

Kan redselen for inntrengeren være verre enn inntrengeren?  | kun utdrag

Nasty girls i skrekkfilm

Hvordan kan en feministisk filmviter få glede av skrekkfilm? En reise inn i hva skrekkfilmen egentlig kan gi oss, og inn i hva vi ser og ikke ser i Prano Bailey-Bonds Censor. | kun utdrag


Fra arkivet

Bokanmeldelse: 2 x Sam Peckinpah

Z #3 1995: To nye bøker kaster nytt lys over den legendariske western-regissøren Sam Peckinpah, men hvorfor [...] | kun utdrag

Hvordan jeg skriver når jeg skriver om film

Z #2 2016: Sønnen min har akkurat begynt å forstå hva faren hans jobber med: «Jeg ser film. Og så skriver jeg om det på datamaskinen», sier jeg. Han nikker nølende. Hver for seg gir det mening som sysler, men at tasting på en mac og å gå på kino på dagtid skal kunne kalles en jobb, på lik linje med – ja la oss si – en brannmann, er foreløpig utenfor treåringens fatteevne. Er det så mye mer begripelig for oss? Hva handler det om, å skrive kritisk om film? | kun utdrag

Animé på hodeputa

Z #4 2013: Det japanske ordet otaku beskriver noen som er sykelig opptatt av det de er interessert i - fortrinnsvis animé og manga. Otakuene bruker all tid og penger på nerdeinteressen og kan ofte bli uglesett i samfunnet. Er otaku bare et annet ord for nerd? | kun utdrag