Tegnefilmcompagniet

Norske animatører har bestandig vært kjent for å være einstøinger som sitter på hver sin fjellknaus med hjemmelaget kamera og animasjonsstand satt sammen av sykkelkjettinger og kjøkkenutstyr. Med unntak av Caprino Filmcenter har det aldri eksistert noe animasjonsstudio i Norge der flere har laget animasjonsfilm sammen; de få første forsøkene man har sett har forsvunnet raskt etter en film eller to. Denne situasjonen har endret seg med etableringen av Tegnefilmcompagniet i Asker. Her finner vi, etter deres eget utsagn, en animatør uten hjerne, en med kraniebrudd, en bergenser og et par trygdede. Disse kunne presentere tre ilmer i år, Skarvene, Flyndra og En byråmanns død.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1993 Bestill nummeret



Relatert

Rosa pølser og fiskeballer

Z #3 1995: Pjotr Sapegin intervjuet av Jo Hjertaker Jürgens | kun utdrag

Trygve Rasmussen – møte med en veteran

Z #4 1994: En av veteranene i norsk reklame- og animasjonsfilm er Trygve Rasmussen. Han har nesten like lang [...] | kun utdrag

Norske animatører har det ikke lett

Z #1 1988: Tegnefilm og annen animasjonsfilm har lange og stolte tradisjoner innenfor norsk filmproduksjon. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

Adjø visualitet

Z #1 2018: – Eller hvordan teknologien som gjorde det mulig å visualisere det umulige lærte meg å slutte å se. | kun utdrag

Musikk og modernitet i Mississippi – O Brother, Where Art Thou

Z #1 2019: Noen filmer elsker man bare hver gang man ser dem. Selv om man har blitt eldre, selv om man vet mer om kunst og kultur, selv om man har forandret seg betraktelig siden første gang man så dem, holder de mål. | kun utdrag

Hva er et godt manus? Norske filmkonsulenter og -produsenter svarer

Z #1 1995: Gunnar Svensrud, Ingebjørg Torgersen, Egil Ødegård og Kirsten Bryhni intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag