Tegnefilmcompagniet

Norske animatører har bestandig vært kjent for å være einstøinger som sitter på hver sin fjellknaus med hjemmelaget kamera og animasjonsstand satt sammen av sykkelkjettinger og kjøkkenutstyr. Med unntak av Caprino Filmcenter har det aldri eksistert noe animasjonsstudio i Norge der flere har laget animasjonsfilm sammen; de få første forsøkene man har sett har forsvunnet raskt etter en film eller to. Denne situasjonen har endret seg med etableringen av Tegnefilmcompagniet i Asker. Her finner vi, etter deres eget utsagn, en animatør uten hjerne, en med kraniebrudd, en bergenser og et par trygdede. Disse kunne presentere tre ilmer i år, Skarvene, Flyndra og En byråmanns død.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1993 Bestill nummeret



Relatert

Rosa pølser og fiskeballer

Z #3 1995: Pjotr Sapegin intervjuet av Jo Hjertaker Jürgens | kun utdrag

Trygve Rasmussen – møte med en veteran

Z #4 1994: En av veteranene i norsk reklame- og animasjonsfilm er Trygve Rasmussen. Han har nesten like lang [...] | kun utdrag

Norske animatører har det ikke lett

Z #1 1988: Tegnefilm og annen animasjonsfilm har lange og stolte tradisjoner innenfor norsk filmproduksjon. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter

For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

En løsere form for indeksikalitet

– Rachel, Benjamin Button og Botox | kun utdrag


Fra arkivet

Å produsere film for Steven Spielberg

Z #2 1989: Kathleen Kennedy intervjues av Ole Vinje | kun utdrag

Debatt: vitenskapelige skylapper

Z #3 1993: Dag Asbjørnsens gjensvar (Z, 2/93) til mitt forsvar av feministisk- og psykoanalytisk filmanalyse [...] | kun utdrag

Kortfilm: Filmskole eller selvstendig uttrykk?

Z #1 1986: Filmfotograf Eric Arguillère diskuterer kortfilm og filmkunst. | kun utdrag