Så godt som sant: Jia Zhangkes 24 City (2008)

I sin djerve kombinasjon av fiksjonsfilm og dokumentar utfordrer Jia Zhangke filmkunstens grenser. Og publikums tålmodighet.

I en liten frisørsalong sitter Little Flower (Xiao Hua) og forteller om sin tid som ansatt ved Fabrikk 420. Fabrikk 420 var et fabrikksamfunn i den kinesiske millionbyen Chengdu som på det meste sysselsatte og huset 30,000 mennesker. I dag er alt i ferd med å rives for å gjenfødes som 24 City, et moderne boligområde. Tilnavnet Little Flower, forklarer Gu Minhua som hun egentlig heter, fikk hun av arbeidskollegaer på fabrikken som mente hun lignet tittelkarakteren i filmen Xiao Hua (Little Flower, Zheng Zhang, 1980). I en påfølgende scene får vi selv vurdere likheten mellom Gu Minhua og Little Flower: På kjøkkenet til Gu Minhua viser fjernsynet filmen Xiao Hua. Og likheten er unektelig slående, for både Gu Minhua og Little Flower/Xiao Hua spilles av Joan Chen, en av Kinas kanskje mest kjente skuespillere.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2010 Bestill nummeret



Relatert

«Letting a Hundred Flowers Bloom …» en ny filmgenerasjon i et Kina mellom marked og ideologi

Z #4 2006: Året 1993 markerer i ettertid et skille i kinesisk filmhistorie. Tre filmer ble samtidig tilgjengelig for internasjonale filmfestivaler, som alle skildret en ny og pessimistisk hverdag og var laget med små midler utenfor det etablerte kinesiske filmsystemet. Filmer skapt av tre regissører som hver for seg skulle vise seg levedyktige og som bidro til å definere en ny kinesisk filmgenerasjon det kommende tiåret. Filmene var Beijing Bastards av Zhang Yuan, The Days av Wang Xiaoshuai og Red Beads av He Jianjun.

Kunstnerisk og vulgær – den kinesiske filmens 5. generasjon

Z #4 2006: Det var en ny generasjon av unge og opprørske filmskapere som på 1980-tallet revolusjonerte kinesisk film. I denne artikkelen skisseres dette gjennombruddet, som fremdeles har stor betydning for kinesisk film.

Om å drepe farsfiguren: Historien om Qiu Ju og Hero av Zhang Yimou

Z #4 2006: Det løper en rød tråd gjennom Zhang Yimous allsidige filmproduksjon – blant både [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Bølger og demoner – naturkrefter i norsk film

De fleste vil enes om at den norske naturen har en sentral plass i den norske folkesjelen. Vi bor tett på den – selv urbane mennesker som bor midt i en av våre få storbyer, har kort vei til store naturområder. Men hvilken plass har den i norsk film? | kun utdrag

Stakkars Oslo

Forfall, betong og voksesmerter i hovedstaden. Einar Aarvig får hjelp av en regissør og en kunsthistoriker til å forstå Oslo i februar 1990 og i dag. | kun utdrag

Stedene snakker: Et knippe filmanbefalinger

I det følgende har jeg plukket ut et lite knippe filmer som på hvert sitt vis benytter omgivelsene til å omslutte tilskueren i stemningstablåer, eller til å kommentere filmenes underliggende problemstillinger – enten gjennom natur, arkitektur eller andre romlige utsnitt. | kun utdrag


Fra arkivet

Å skumre – Briller

Z #4 2011: Naoko Ogigamis Briller er en varm og vakker film om kunsten å skumre.

Den norske kortfilmens begredelige historie 1905-1969

Z #1 1985: I begynnelsen var kortfilmen. Og siden har den alltid vært der som en undervegetasjon, en [...] | kun utdrag

Et skinn av virkelighet

Z #4 1997: Det er en vanlig oppfatning at dokumentarfilmen må være mer autentisk enn fiksjonsfilmen, [...] | kun utdrag