Så godt som sant: Jia Zhangkes 24 City (2008)

I sin djerve kombinasjon av fiksjonsfilm og dokumentar utfordrer Jia Zhangke filmkunstens grenser. Og publikums tålmodighet.

I en liten frisørsalong sitter Little Flower (Xiao Hua) og forteller om sin tid som ansatt ved Fabrikk 420. Fabrikk 420 var et fabrikksamfunn i den kinesiske millionbyen Chengdu som på det meste sysselsatte og huset 30,000 mennesker. I dag er alt i ferd med å rives for å gjenfødes som 24 City, et moderne boligområde. Tilnavnet Little Flower, forklarer Gu Minhua som hun egentlig heter, fikk hun av arbeidskollegaer på fabrikken som mente hun lignet tittelkarakteren i filmen Xiao Hua (Little Flower, Zheng Zhang, 1980). I en påfølgende scene får vi selv vurdere likheten mellom Gu Minhua og Little Flower: På kjøkkenet til Gu Minhua viser fjernsynet filmen Xiao Hua. Og likheten er unektelig slående, for både Gu Minhua og Little Flower/Xiao Hua spilles av Joan Chen, en av Kinas kanskje mest kjente skuespillere.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2010 Bestill nummeret



Relatert

«Letting a Hundred Flowers Bloom …» en ny filmgenerasjon i et Kina mellom marked og ideologi

Z #4 2006: Året 1993 markerer i ettertid et skille i kinesisk filmhistorie. Tre filmer ble samtidig tilgjengelig for internasjonale filmfestivaler, som alle skildret en ny og pessimistisk hverdag og var laget med små midler utenfor det etablerte kinesiske filmsystemet. Filmer skapt av tre regissører som hver for seg skulle vise seg levedyktige og som bidro til å definere en ny kinesisk filmgenerasjon det kommende tiåret. Filmene var Beijing Bastards av Zhang Yuan, The Days av Wang Xiaoshuai og Red Beads av He Jianjun.

Kunstnerisk og vulgær – den kinesiske filmens 5. generasjon

Z #4 2006: Det var en ny generasjon av unge og opprørske filmskapere som på 1980-tallet revolusjonerte kinesisk film. I denne artikkelen skisseres dette gjennombruddet, som fremdeles har stor betydning for kinesisk film.

Om å drepe farsfiguren: Historien om Qiu Ju og Hero av Zhang Yimou

Z #4 2006: Det løper en rød tråd gjennom Zhang Yimous allsidige filmproduksjon – blant både [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Dødspopulær. High school-komedien i tre tiår

Z #2 2008: Med Heathers gikk den amerikanske high school-filmen opp i flammer. Et drøyt tiår senere krøp Lindsay Lohan fram fra ruinene.

Film Quiz!

Z #4 2008: | kun utdrag

Barn og unge forteller hva de liker og hvorfor. Dataspill, filmer og TV-serier.

Z #2 1995: Z inviterte noen barn og unge til å sette ord på hva de liker av filmer, videoer og dataspill. De [...] | kun utdrag