Penga eller livet – en nordsjøtragedie

Tristan de Vere Coles norske spillefilm Dykket spiller i større grad på indre enn på ytre konflikter, hevder vår anmelder. Når skildringen av de indre konfliktene ikke når dypt nok forblir spenningen likevel på overflaten. I dobbelt forstand viser filmen at det er tryggest der.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1989 Bestill nummeret

Relatert

Mannen som tok Amanda for harde livet

Av Stein Åsmund Løvø og Lisbeth Dreyer

Z #4 1989: «For meg går ikkje hovudskilje i film mellom dokumentarfilm og spelefilm, men mellom [...] | kun utdrag

Lykken, meningen og livet – tanker rundt Sofie

Av Helle Bjerkan

Z #1 1993: Artikkelforfatteren reflekterer over Liv Ullmanns film Sofie, en film som krever tålmodighet og [...] | kun utdrag

Hjemkomsten eller tilbake til fremtiden?

Av Jon Iversen

Z #1 1992: Norske ungdommer reiser i økende antall til utlandet for å ta fatt på en filmutdannelse. Vel [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag

Fra arkivet

Med kjærlighet til filmkunsten

Av Kalle Løchen

Z #4 2019: Wim Wenders har en sentral plass i «New German Cinema» på 70-tallet, men jeg vil påstå at Himmelen over Berlin fra 1987 er den filmen som best oppsummerer Wenders’ entusiastiske forhold til filmkunsten og viljen til å skildre en samtid i Tyskland.