Lykken, meningen og livet – tanker rundt Sofie

Artikkelforfatteren reflekterer over Liv Ullmanns film Sofie, en film som krever tålmodighet og innlevelse, men som til gjengjeld kan gi ro og innsikt tilbake. På mange måter er filmen et motstykke til vår tids voldsomme bilder og videoestetikk. Sofie utspiller seg i en tapt tid, men sier kanskje nettopp derfor noe viktig om vår egen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1993 Bestill nummeret



Relatert

Mannen som tok Amanda for harde livet

Z #4 1989: «For meg går ikkje hovudskilje i film mellom dokumentarfilm og spelefilm, men mellom [...] | kun utdrag

Penga eller livet – en nordsjøtragedie

Z #4 1989: Tristan de Vere Coles norske spillefilm Dykket spiller i større grad på indre enn på ytre [...] | kun utdrag

Kristin Lavransdatter fra en synsers vinkel

Z #4 1995: Vi skriver nitten nittifem. Filmen har hatt bursdag og jeg gidder ikke å nevne hvor gammel [...] | kun utdrag


Fra siste Z

En ny verdensomspennende filmindustri fra Kina

Kina lager nå like mange filmer årlig som USA. Men hva slags filmer lager de? Og hvilke produksjonsforhold har de i et land preget av både kommunisme, filmsensur og kapitalisme? | kun utdrag

Jia Zhangke: Urokråke og samfunnsrefser

Jia Zhangke er ikke redd for å vise fram problemene i dagens kinesiske samfunn. Det har gitt ham mye motstand. Her er et dypdykk inn i hvordan Jias filmer viser et helt annet Kina enn det myndighetene vil du skal se. | kun utdrag

Å gå på kino i Kina

Hva kan en vanlig tilskuer forvente å se på kino i Kina?


Fra arkivet

Forrådt? Om Costa-Gavras nyeste film og litt til

Z #1 1989: I denne montasjen anmeldes Constantin Costa-Gavras’ film Forrådt. Artikkelforfatteren [...] | kun utdrag

Bjørn Floberg – mer mann enn metode

Z #1 2013: Det suverene ligger i det Bjørn Floberg alltid tar med seg til rollen, og ikke klarer å skjule.

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Z #2 2019: Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag