Hjemkomsten eller tilbake til fremtiden?

Norske ungdommer reiser i økende antall til utlandet for å ta fatt på en filmutdannelse. Vel hjemme igjen må de kjempe for arbeidsmuligheter på et begrenset marked. Z har snakket med fire unge filmfolk med utdannelsesbakgrunn fra like mange forskjellige land: Eivind Seiness er kommende filmregissør etter 3 år i Paris. Hilde Malme har satt seg inn i kamera og lys i London. Morten Tyldum har studert regi i New York og Ellen Lande har utdannet seg som fotograf og regissør ved filmskolen i Lodz. De fire ser seg gjerne som fornyere av norsk film og har klare synspunkter på filmutdanning, norsk filmskole, dagens norske filmer og hvordan fremtidens norske filmkultur helst bør utvikle seg.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1992 Bestill nummeret



Relatert

Tsjudene vender tilbake! – Notater om «Veiviseren»

Z #4 1987: Veiviseren har i høst fått en pressedekning som sjelden blir norske filmer til del, og har vel [...] | kun utdrag

Penga eller livet – en nordsjøtragedie

Z #4 1989: Tristan de Vere Coles norske spillefilm Dykket spiller i større grad på indre enn på ytre [...] | kun utdrag

Elsk din neste. Et nytt budskap fra Roar Skolmen – eller et utsagn som forstummet i den høyrøstede kritikken av hans spillefilmdebut?

Z #2 1990: Roar Skolmen intervjuet av Harald Skådinn | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – 4 kortfilmskapere om norsk film

Z har spurt kortfilmskaperne, Izer Aliu, Det sporadiske filmkollektivet, Mona Hoel og Kolbjørn Haugen/Jon Sindre Fjellvang Klonteig om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Verdenskort

Utvalgte favoritter fra årets internasjonale kortfilmprogram. | kun utdrag

Norsk kort 2018

Alle kortfilmene fra det norske kortfilmprogrammet i Grimstad anmeldt. | kun utdrag


Fra arkivet

La verden komme inn – internasjonal kortfilm

Z #3 2016: Hva er en god kortfilm? Årets internasjonale Grimstad-program viste mangfoldet i - og gav også grobunn for refleksjoner rundt – kortfilmen som kunstform. | kun utdrag

Kjønnsdrama på lerretet, kjønnsblindhet i bransjen

Z #2 2007: Så er det slått fast fra høyeste autoriserte hold: Det eksisterer en iøynefallende kjønnsurettferdighet i det norske kulturlivet. Det måtte en ambisiøs feminist og kulturminister til - med ballene på rett sted - for å våge å stå i mot et massivt press fra mektige aktører i bransjen mot å ta opp hvilke kvalitetsforringende konsekvenser dette har. Tallene som kulturminister Trond Giske la fram 8. mars, kan ubehagelig klart tale for seg selv. Nøkkelposisjoner i filmbransjen: 21 prosent kvinner, 79 prosent menn. Antall regissører: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Produsenter: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Sånn er det med den saken.

Å rette opp ei ære – intervju med Håvard Bustnes

Z #3 2008: Kinoversjonen av Blod og ære, filmen om opp- og nedturen til Ole Klemetsen si boksekarriere, fekk [...] | kun utdrag