Holocaustkomedien

Kombinasjonen Holocaust og humor balanserer på den syltynne linjen mellom det vågalt akseptable og det støtende uakseptable.
TweetRelatert

Folkemord på 90 minutter
Siste Z: Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken
Siste Z: Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Siste Z: Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra siste Z

Holocaustkomedien
Kombinasjonen Holocaust og humor balanserer på den syltynne linjen mellom det vågalt akseptable og det støtende uakseptable. | kun utdrag

Filmer å oppsøke
Anbefalinger fra HL-senteret, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. De ansatte ved senteret gir sine anbefalinger til severdige Holocaust-filmer, både spillefilmer og dokumentarer. | kun utdrag

Forsøk på å skildre det ubeskrivelige
Kjølig observerende fra utsiden av muren, versus intens medopplevelse innenfra konsentrasjonsleiren – i>The Zone of Interest/> og Sauls sønn står nærmest i diametral motsetning til hverandre i hvordan Holocaust skildres. Men de to filmenes fortellerstrategier har også klare likhetstrekk. | kun utdrag
Fra arkivet

Våpenfabrikk som arbeidsplass
Z #3 2010: Hvordan er det å arbeide på en våpenfabrikk? Det er et av flere spørsmål som Emil Triers [...] | kun utdrag

Røde notisbøker: En introduksjon til Paul Austers forfatterskap
Z #1 2003: «It sounds like a funny story now, but at the time it was anything but funny. We had fallen [...] | kun utdrag

Filmkritikermanifest
Z #2 2016: Ut av det blå fikk jeg tilbud om å bli filmanmelder på heltid. NRK kastet meg ut på et felt jeg strengt tatt ikke hadde andre forutsetninger for å takle enn en stor filminteresse og formidlingsevne på radio. Du synes det er litt rart? Vel, avdøde Roger Ebert ble filmkritiker i Chicago Sun-Times på omtrent samme måte, uten sammenligning for øvrig. | kun utdrag