De fryktinngytende bildene II
Jeg påsto i forrige artikkel at det jeg kalte «klassisk-moderne» skrekkfiksjoner kan sies å handle om angst for at Jeg’et, det rasjonelle, formidlende leddet mellom Dyret i Det’et og det Sosiale i Overjeg’et, skulle bli knust, fortrengt – «ovenfra» eller «nedenfra». Påstanden eller «tesen» i denne artikkelen er at hva jeg kanskje kan tenke meg å kalle de «postmoderne» skrekkfiksjonene så og si har Jeg’ets svekkelse som forutsetning: Nå handler det om ødeleggelse av kroppen.
Relatert
De fryktinngytende bildene
Z #3 1989: Dette er den første av to artikler som trekker opp noen perspektiver på skrekkfilmer av flere [...] | kun utdrag
Privat: I skogen kan ingen høre deg skrike
Z #1 2000: Med mine nordnorske gener rammes jeg hver gang det er godt vær av en irrasjonell trang til å [...] | kun utdrag
Skrekkfilmens hemmelighet: Den halvåpne døra
Z #2 1983: Dette sette, skrekkrekvisittene som er fullt beskrevet, forklart og definitivt stedt til hvile i [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Fruktbar forviklingskomedie
Z #4 1994: Enkelte kritikere har omtalt Eva Isaksens nye film Over stork og stein som en ujevn film. Jeg [...] | kun utdrag
Bør vi ta vare på amatørfilmopptak?
Z #4 1999: Minner står i fare for å forsvinne for alltid. | kun utdrag
