De fryktinngytende bildene

Dette er den første av to artikler som trekker opp noen perspektiver på skrekkfilmer av flere slag. Mens første artikkel konsentrerer seg om «klassiske» skrekkmotiver med bakgrunn i litteraturhistorien, kommer den andre til å dreie seg om nyere typer av skrekk og gru, som «splatter» og «gore», sprut og gørr.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1989 Bestill nummeret



Relatert

De fryktinngytende bildene II

Z #4 1989: Jeg påsto i forrige artikkel at det jeg kalte «klassisk-moderne» skrekkfiksjoner kan [...] | kun utdrag

Privat: I skogen kan ingen høre deg skrike

Z #1 2000: Med mine nordnorske gener rammes jeg hver gang det er godt vær av en irrasjonell trang til å [...] | kun utdrag

Skrekkfilmens hemmelighet: Den halvåpne døra

Z #2 1983: Dette sette, skrekkrekvisittene som er fullt beskrevet, forklart og definitivt stedt til hvile i [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

Strøtanker om kvinnefilm

Z #4 1988: Artikkelforfatteren diskuterer begrepet «kvinnefilm». Hun finner kvinners filmer så [...] | kun utdrag

Kristos siste fristelse – en samtale fra Undergrunnen til Miraklet

Z #2 2004: Arild Kristo, mannen som er det nærmeste man kommer en myte i norsk film, snakker i dette intervjuet om sitt liv og levnet i det norske filmproduksjonsmiljøet. Ikke så mye å skrive om skulle man kanskje tro; mannen har bare laget to kortfilmer og én langfilm. Tro om igjen: Historien strekker seg fra 60-tallet og helt frem til i dag. | kun utdrag

Den kulturelle schizofrenien – Notat om Wim Wenders filmer

Z #2 1985: Wim Wenders har i en årrekke hørt med blant de ledende regissører innenfor den nye tyske filmen. [...] | kun utdrag