Av Bjørn-Frode Løvlund

Fruktbar forviklingskomedie

Enkelte kritikere har omtalt Eva Isaksens nye film Over stork og stein som en ujevn film. Jeg foretrekker å se den som en film som hele tiden er på stigende kurs. Med andre ord, en film som går fra null til hundre på i underkant av hundre minutter.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1994 Bestill nummeret



Relatert

Debatten om «Hud»: Fruktbar filmkritikk?

Av Trond Olav Svendsen

Z #5 1986: Trond Olav Svendsen oppsummerer debatten om Hud. | kun utdrag

Bikinisesongen – ikke lett å le

Av Jon Iversen

Z #4 1994: Komedier er ikke til å spøke med, og når Runar Jarle Wiik i høst debuterte som [...] | kun utdrag

Komedie i svart/hvitt om et grått Norge

Av Jon Iversen

Z #4 1986: Fred Sassebo intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Av Jon Iversen

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

Av Gunnar Iversen

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Av Ellen Lande

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

Norsk dokumentarfilm anno 2012: Kamera som vitne og våpen

Av Gunnar Iversen

Z #3 2012: Årets dokumentarfilmer fortalte mange sterke historier, lot tilskuerne møte sterke og modige mennesker, og henvendte seg like mye til hjertet som til hodet. Samlet sett kan programmet imidlertid antyde at norsk dokumentar er litt for forsiktig og litt for lunken. | kun utdrag

Triers Oslo

Av Sigrid Haugros

Z #2 2012: Joachim Triers Reprise og Oslo, 31. august former Oslo til et personlig filmatisk sted. Men der Reprise viser oss karakterens tilknytning til et avgrenset byrom, viser Oslo, 31. august hvordan filmens hovedperson har blitt en utenforstående i en by der han ikke lenger har noen plass. | kun utdrag

Våpenfabrikk som arbeidsplass

Av Morten Steingrimsen

Z #3 2010: Hvordan er det å arbeide på en våpenfabrikk? Det er et av flere spørsmål som Emil Triers [...] | kun utdrag