Animatørene er publikums yndlinger
Om Bob Godfrey er den britiske animasjonsfilmens «Grand-and-not-so-old-man» er kanskje Inni Karine Melbye den som kommer nærmest en tilsvarende betegnelse her i vårt lokale filmmiljø. Z gjorde et intervju med henne på tamepen av kortfilmfestivalen. Her understreker hun festivalens betydning, inspirasjonen og den kontakt som skapes mellom kortfilmfolk generelt og innenfor det faglige animasjonsmiljøet. Hun påpeker de gjennomgående primitive fortekster som preger norske filmer og antyder et utvidet samarbeid mellom animatører og realfilmfolk.
TweetRelatert
Skal animatørene utryddes?
Z #4 1983: Årets kortfilmfestival i Trondheim får besøk av Giannalberto Bendazzi, som har med seg et utvalg [...] | kun utdrag
Reisen til planeten Nazar
Z #3 1983: Det skjer ting med norsk film. Til og med kortfilmen ser ut til å gå lysere tider i møte, i [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Handling – tilstand
Z #1 1983: «Om ikke kvinnene ennu skrev efter de mønster som er satt opp av menn, ville vi kanskje vite [...] | kun utdrag
Den siste humanist i Europa
Z #4 2008: ”En ny Rejse, et nytt Liv maaske, skulle begynne. Denne sidste Time var Oevergangs-Leddet. H.C [...] | kun utdrag
I et speil, under et glasstak – Speilmotivet i Candyman
Z #1 2016: Skrekkfilmen har alltid vært fruktbar mark for politiske budskap. I Bernard Rose’ skrekkfilm Candyman (1992) er det politiske innholdet høyst intendert.
