Animatørene er publikums yndlinger

Om Bob Godfrey er den britiske animasjonsfilmens «Grand-and-not-so-old-man» er kanskje Inni Karine Melbye den som kommer nærmest en tilsvarende betegnelse her i vårt lokale filmmiljø. Z gjorde et intervju med henne på tamepen av kortfilmfestivalen. Her understreker hun festivalens betydning, inspirasjonen og den kontakt som skapes mellom kortfilmfolk generelt og innenfor det faglige animasjonsmiljøet. Hun påpeker de gjennomgående primitive fortekster som preger norske filmer og antyder et utvidet samarbeid mellom animatører og realfilmfolk.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1985 Bestill nummeret



Relatert

Skal animatørene utryddes?

Z #4 1983: Årets kortfilmfestival i Trondheim får besøk av Giannalberto Bendazzi, som har med seg et utvalg [...] | kun utdrag

Reisen til planeten Nazar

Z #3 1983: Det skjer ting med norsk film. Til og med kortfilmen ser ut til å gå lysere tider i møte, i [...] | kun utdrag

Rosa pølser og fiskeballer

Z #3 1995: Pjotr Sapegin intervjuet av Jo Hjertaker Jürgens | kun utdrag


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Handling – tilstand

Z #1 1983: «Om ikke kvinnene ennu skrev efter de mønster som er satt opp av menn, ville vi kanskje vite [...] | kun utdrag

Den siste humanist i Europa

Z #4 2008: ”En ny Rejse, et nytt Liv maaske, skulle begynne. Denne sidste Time var Oevergangs-Leddet. H.C [...] | kun utdrag

I et speil, under et glasstak – Speilmotivet i Candyman

Z #1 2016: Skrekkfilmen har alltid vært fruktbar mark for politiske budskap. I Bernard Rose’ skrekkfilm Candyman (1992) er det politiske innholdet høyst intendert.