Den siste humanist i Europa
”En ny Rejse, et nytt Liv maaske, skulle begynne. Denne sidste Time var Oevergangs-Leddet. H.C Andersen i ”En digters Bazar”
Lars von Triers Forbrytelsens element er en selsom reise i drømmen, kriminalgåten og den kulturelle topografien. Utgangspunktet i filmen – hvis opprinnelige tittel lød «Den siste turist i Europa» – er noe nær den klassiske: dersom du reiser har du en historie å fortelle. Flere har tatt turen før ham, Odyssevs fra Troja, Mark Twain på Mississippi, Stones på Route 66 og Book’n på de tusen hav. Reisen er et bærende element, men Triers chartertur foregår på flere plan, og han er ikke så nøye med å holde dem fra hverandre. Vi beveger oss gjennom «aftenlandet» Europa, gjennom et terapeutisk prosjekt mot endelig befrielse, følger jakten på en morder. Det handler hele tiden om overgangen til noe annet, fra en tilstand til en annen. Perspektivet er pessimistisk, bildene vakre.
TweetRelatert

Den siste humanist i Europa
Z #3 1984: Lars von Triers Forbrytelsens Element er en selsom reise i drømmen, kriminalgåten og den [...] | kun utdrag

Europa: Hvordan mennesket glemmer sine idealer
Z #4 1991: Den danske filmregissøren Lars von Trier har tidligere gitt oss bl.a. Forbrytelsens element [...] | kun utdrag

Den grimme ælling – Intervju med Lars von Trier
Z #4 1984: Andungen var ingen and, men en svane. Vakrere enn sine brødre og søstre, men stygg som barn. [...]
Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter
Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken
Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra arkivet

Vakre landsbyer brenner vakkert
Z #1 1997: Nenad Dukic er filmkritiker ved Radio Beograd, og han er gjest ved årets filmfestival i Tromsø. [...] | kun utdrag

Sensommerens døsige ettermiddagssol: Om Shunji Iwai – internasjonalt underkjent og stilsikker sentimentalist
Z #1 2004: Den i skrivende stund førti år gamle filmskaperen Shunji Iwai har vært oppslagstavle for mang en [...]

Film i grenseland – en ny realisme?
Z #4 2004: I dagens filmbilde presser det seg fram en rekke filmer som provoserer gjennom sin framstilling av sex og vold. Disse filmene som ligger i et grenseland har flere fellestrekk. Svein Viggo Jacobsen argumenterer for at det er snakk om en ny form for realism i kombinasjon med en forflytning av pornografiske uttrykk over i kinofilmen. | kun utdrag