Den siste humanist i Europa

”En ny Rejse, et nytt Liv maaske, skulle begynne. Denne sidste Time var Oevergangs-Leddet. H.C Andersen i ”En digters Bazar”

Lars von Triers Forbrytelsens element er en selsom reise i drømmen, kriminalgåten og den kulturelle topografien. Utgangspunktet i filmen – hvis opprinnelige tittel lød «Den siste turist i Europa» – er noe nær den klassiske: dersom du reiser har du en historie å fortelle. Flere har tatt turen før ham, Odyssevs fra Troja, Mark Twain på Mississippi, Stones på Route 66 og Book’n på de tusen hav. Reisen er et bærende element, men Triers chartertur foregår på flere plan, og han er ikke så nøye med å holde dem fra hverandre. Vi beveger oss gjennom «aftenlandet» Europa, gjennom et terapeutisk prosjekt mot endelig befrielse, følger jakten på en morder. Det handler hele tiden om overgangen til noe annet, fra en tilstand til en annen. Perspektivet er pessimistisk, bildene vakre.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2008 Bestill nummeret



Relatert

Den siste humanist i Europa

Z #3 1984: Lars von Triers Forbrytelsens Element er en selsom reise i drømmen, kriminalgåten og den [...] | kun utdrag

Europa: Hvordan mennesket glemmer sine idealer

Z #4 1991: Den danske filmregissøren Lars von Trier har tidligere gitt oss bl.a. Forbrytelsens element [...] | kun utdrag

Den grimme ælling – Intervju med Lars von Trier

Z #4 1984: Andungen var ingen and, men en svane. Vakrere enn sine brødre og søstre, men stygg som barn. [...]


Fra siste Z

Portugisisk film, sa du?

Tretten innganger til en ukjent cinematisk gullalder. | kun utdrag

Det satt to jenter i et rom

Pedro Costas filmserie fra slumstrøket Fontainhas i Lisboa er en oppvisning i «virkelighetsfiksjon», og en bauta i moderne europeisk filmskaping.

«Vakker er et annet ord for rettferdig» – et intervju med Pedro Costa

Filmskaper Pedro Costa om pønk, om kaos som metode, om sitt forhold til Fontainhas gjennom 20 år, og om å yte rettferdighet til mennesker i prekære livssituasjoner. | kun utdrag


Fra arkivet

Hvordan jeg skriver når jeg skriver om film

Z #2 2016: Sønnen min har akkurat begynt å forstå hva faren hans jobber med: «Jeg ser film. Og så skriver jeg om det på datamaskinen», sier jeg. Han nikker nølende. Hver for seg gir det mening som sysler, men at tasting på en mac og å gå på kino på dagtid skal kunne kalles en jobb, på lik linje med – ja la oss si – en brannmann, er foreløpig utenfor treåringens fatteevne. Er det så mye mer begripelig for oss? Hva handler det om, å skrive kritisk om film? | kun utdrag

En liten historie om filmrullen

Z #2 2006: En liten historie om filmrullen. Av Brynjar Kulset, amanuensis/filmarkivar, [...]

…og alle var enige om at det hadde vært en dårlig film

Z #2 1993: Z redaksjonen har vært på kino og sett Vibeke Løkkebergs film Der gudene er døde. En [...] | kun utdrag