Handling – tilstand

«Om ikke kvinnene ennu skrev efter de mønster som er satt opp av menn, ville vi kanskje vite mer» – Aksel Sandemose. Er det dette som skjer gjennom den kvinnelige filmdramaturgien – katastesien – som livlig har blitt debattert av kvinnelige filmarbeidere det siste år – har kvinnen funnet en uttrykksform som er ærlig og unikt hennes?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1983 Bestill nummeret

Relatert

Og nå skal veslejenta vår ut og drepa folk…

Av Jon Iversen

Z #1 1999: ‘Mulan’ viser hvor langt verden er kommet i retning av frigjøring for den aggressive [...] | kun utdrag

Machomenn, myke helter og tøffe kvinnfolk – kjønnsroller i nyere spansk film

Av Linda Johansen

Z #4 1994: Det er noe med de spanske filmene vi har blitt presentert for de siste åra. Noe med [...] | kun utdrag

Mødre, fødsler og den kvinnelige tilskuer

Av Katherine Goodnow

Z #4 1991: Monster-mødre, avvikende fødsler og terroriserte kvinner har vært gjennomgangstema i [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Om mord og meta

Av Hege Gundersen

Z #4 1992: Det er ikke alt som blir perfekt. Mord er kanskje noe av det vanskeligste. Nest etter film, da. Og [...] | kun utdrag

Film og virkelighet

Av Ingrid Rommetveit

Z #4 1990: Film er en del av vår erfaringsverden og en del av vårt minne, fastslår artikkelforfatteren. Dermed må vi forholde oss til film, fiksjon eller dokumentar, som en del av virkeligheten. Vår opplevelse av virkeligheten er alltid farget av tidligere erfaringer. Slik vil også den erfaring tilskueren bringer med seg til en film være avgjørende for hvordan hun oppfatter filmen. Kanskje kan disse synspunktene føre debatten om filmens påstått farlige virkninger inn i et nytt og mer konstruktivt spor? | kun utdrag