Uavklart smykketyveri

Anja Breiens Smykketyven er en komplisert film. Den krever en stor grad av meddiktning hos tilskueren som må fylle filmens hull med vagt antydede sammenhenger og egne menneskelige erfaringer. Noe som kanskje forklarer filmens problemer med å nå fram til kinopublikum. Den bør faktisk sees flere ganger, antyder artikkelforfatteren.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1991 Bestill nummeret

Relatert

En 16 punkters samtale med Anja Breien

Av Dag Johan Haugerud

Z #2 2004: Anja Breien er den første norske kvinnelige regissør som gikk på filmskole. Det var for førti [...] | kun utdrag

Bestemødre, mødre og døtre

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #1 1993: Dette er ikke en akademisk artikkel om kvinnelige, norske filmregissører. Det er heller ikke en [...] | kun utdrag

Den norske filmen

Av Ingrid Wiese

Z #1 1993: Z feirer ti-års jubileum og slår til med en enquete som skal sette søkelyset på norsk film i de [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag