Barnet, byen… men først og fremst bildet
Oddvar Einarsons spillefilmdebut heter X og er ferdig etter flere år på forberedelsesstadiet. Filmen får premiere i Kristiansand og er også tatt ut til hovedkonkurransen i Venezia i år. Forhåndsrapportene tyder på at det er blitt en film som bryter med «den vanlige måten å lage film på». Z har fått Jan Scmidt til å fortelle litt om filmen og tankene bak den…
TweetRelatert
Med fortellingen som utgangspunkt
Z #1 1993: Filmregissørene Erik Gustavson og Oddvar Einarson har markert seg sterkt i løpet av de 10 årene [...] | kun utdrag
X kan bety eksperimentell, kan bety anonymitet, kan bety uten tittel
Z #5 1986: I norsk sammenheng er X blitt en film som skiller seg ut. Den er både personlig og preget av en [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
The Dead: En gammel kjærlighetshistorie
Z #2 1988: John Hustons siste film The Dead bygger på en novelle av den irske forfatteren James Joyce. Huston [...] | kun utdrag
Lesbisk, jeg. Nei, nei. Nei?
Z #2 2021: But I’m a Cheerleader – en lettbeint og fargerik komedie om noe så forferdelig som konverteringsterapi.
