Melodrama

Melodramaet, slik vi ser det i filmene til Sirk, Fassbinder og Almodovar, er alt annet enn en naiv sjanger. Tvert imot; til forskjell fra en typisk blåøyd og idylliserende sjanger som f.eks. musikalen, er melodramaet propfullt av håpløshet, desillusjon, tragedie og bitterhet. Kanskje er det nettopp den lekre og tiltalende…

Melodramaet vil rive oss med, bevege oss til tårer, gjøre tydelig for oss hva som er viktig og riktig i livet. Den melodramatiske estetikken står i skarp kontrast til et modernistisk ideal om estetisk måtehold og kritisk distanse.

– Jeg har ikke hørt maken siden barnehjemmet brant! Mark Twain etter å besøkt La Scala-operaen i Milano

Tykwers filmer handler om følelser. Helt alvorlige følelser, også lidenskapelige. I ‘Krigeren og keiserinnen’ og ‘Heaven’ finner vi både sårbare ansikter, inderlige sjeler og seriøs kjærlighetsmatematikk. Og til tross for genreblandinger og merkverdige påfunn, så intertekstualiseres ikke følelsene bort i disse neddempede melodramaene.

Hvis en roman hadde vært like velskrevet som ‘Jeg er Dina’ er filmet, ville det skapt begeistring på kritikerhold – men filmanmeldere derimot ser med mistenksomhet på formbevissthet og vekt på utseende, det blir gjerne betraktet som staffasje og overflate. ‘Dina’ ble stort sett dårlig mottatt av norske kritikere, men…

Filmen ‘One Love’ er en uvanlig begivenhet i filmhistorien: Handlingen utspiller seg i sin helhet på Jamaica med jamaicanske skuespillere mens så godt som hele produksjonsselskapet er norsk. Det lille selskapet Exposed Film Productions står bak. Exposed har tidligere stått for den prisbelønte ‘Alt om min far’ og ‘7. himmel’.

Douglas Sirk sa en gang at «there’s a very short distance between high art and trash, and trash that contains craziness is by this very quality nearer to art». Dette utsagnet kan stå som en definisjon på hele Sirks filmproduksjon, et unikt arbeide som omfatter klassiske teateradaptasjoner, eventyr- og krigsfilmer,…

Siden 70-tallet har de klassiske melodramaene vært akseptert som forsknings- og fascinasjonsobjekt. Men først de siste årene har det blitt stuerent å lage nye melodramaer etter gammel oppskrift. Vendepunktet kom under Cannes-festivalen i 1996, der den danske regissøren Lars von Trier varslet et skifte i tidsånd.