Manchego

Regi: Jon Olav S. Gulbrandsen, Michael Schult Ulriksen | Manus: Jon Olav S. Gulbrandsen | Med: Herman Ohrvik, Petronella Ibsen-Børnick | Prod: Amanda Tunsberg 2024 | 10 min.

Hva ville skjedd om man bare våget å slippe seg løs? Vise seg som den man er? Manchego åpner og avslutter ved et frokostbord (og for et frokostbord!) dagen derpå, med han og henne sittende usikre og tause på hver sin side. Så brytes stillheten, narrativ og filmatisk, og karakterene reiser seg. De danser og beveger seg gjennom leilighetens rom, mens de forteller om seg selv, hva de drømmer om og hva de frykter.

Filmens styrke ligger i koreografien. Det er snakk om fri bevegelse, heller enn noen tydelig dans. Karakterenes bevegelser er harde, ofte kantete, men først og fremst utforskende i forhold til kroppen og til rommene de beveger seg i. På den måten utstråler og tematiserer koreografien nettopp det å slippe seg løs og bryte med det vante. Scenografien har samme funksjon, og kroppene mot leilighetens rom transformerer det helt vanlige, helt platte, til noe vakkert, rart og utenhverdagslig.

Mot dette uttrykket fremstår dialogen, fremført i voice-over, langt svakere. Replikkene fremstår som innøvde taler, nærmest statiske i sine generelle vendinger, og oppnår ikke samme effekt av å bryte ut som bevegelsene og scenografien gjør. Det gjør også dessverre at filmens avslutning, og det å ikke tørre, gjør mindre inntrykk enn den kunne ha gjort.

Ingrid S. Holtar

Tweet