Sabina Jacobssons episodiske «vignettfilm» Pust inn, pust ut (2025) var et av høydepunktene under fjorårets kortfilmfestival, men Samtaler på en båt er nesten det motsatte i stil og uttrykk. Nå er det, som tittelen proklamerer, kun snakk om en enkel lokasjon – en båt – og samtalen mellom to middelaldrende venninner vi følger. Den ene av dem har en nyhet å komme med – hun har forelsket seg i sin betydelig yngre, kvinnelige yoga-instruktør. Dette fører igjen til noen eksistensielle problemstillinger for dem begge.
Selv om filmen utspiller seg på åpent hav, er rommet allikevel begrenset. Jacobsson holder seg til streng shot/reverse shot gjennom alle 15 minuttene, gjerne i tette nærbilder av den ene eller dem begge. I starten av filmen virker skjærgården grå, men små visuelle signaler – særlig omkring fargen rød (skjortene, en termos, husene i bakgrunnen) – antyder at det er mer på spill enn løse samtaler. Rødt er som kjent begjærets farge.
Den ene kvinnen virker mer frilynt, hun tar seg et bad, og Jacobsson introduserer nå både svart/hvitt og Super 8 i undervannsbildene – en slags visuell kommentar omkring frihetsfølelsen man kjente på som ung. Dette handler ikke bare om godt voksen lidenskap, men også nostalgi og frykten for å bli glemt eller marginalisert når man blir eldre. Melankolske, «molværske» trompeter på lydsporet understreker dette ytterligere.
Samtaler på en båt balanserer ytterpunktene mellom blodrød lidenskap og grå melankoli, mellom ungdommelig fyrrighet og tilårskommen selvrefleksjon, med nennsom og klok hånd.
