Thor Joachim Haga

Årets kortfilmer anmeldt
Den 49. Kortfilmfestivalen er overstått, og som eneste plattform tilbyr Z nok en gang individuelle omtaler av alle filmene i NKD-programmet.
Anmeldelsene av norske kortfilmer 2024
For første gang er alle anmeldelsene rett på nett – gratis å lese for alle.
Tears in Rain: Stemningstablåer og konglomerater i Vangelis’ Blade Runner
La oss utvide den slitte påstanden om at musikk «skaper stemning» i film, til at filmmusikk kan skape stemningstablåer med egenverdi. Da finnes det knapt et bedre eksempel enn Vangelis’ musikk til Blade Runner.
Norsk kort – anmeldt
Som vanlig anmelder Z alle de norske kortfilmene fra årets norske kortfilmprogram. For de norske kortdokumentarene i det internasjonale kortdokumentarprogrammet, se egen tekst.
I filmskapernes egne ord
Vi spurte et knippe godt etablerte, norske filmskapere om deres tanker rundt egen spillefilmdebut.
Ti debutfilm-anbefalinger
I denne teksten fremhever vi ti debutfilmer. På ingen måte noen uttømmende liste over kanoniserte debutverk i filmhistorien, men et knippe personlige anbefalinger. Listen er ikke rangert.
Debutfilmen som definerte en hel filmkultur
Knapt noen annen debutfilm har vært like betydningsfull som Satyajit Rays ikoniske Pather Panchali (1955) – filmen som satte indisk filmkultur på kartet, bortenfor Bollywood.
50% planlegging, og 50% panikk
Hva tenker noen av de mest erfarne filmskaperne om sine debutfilmer? Vi har samlet sitater fra regissører som Steven Spielberg, Jane Campion, Stanley Kubrick og Greta Gerwig om deres første møte med spillefilmen.Kontraster og kollisjoner i Ennio: The Maestro
Giuseppe Tornatores Ennio: The Maestro er ikke bare den definitive dokumentaren om hans faste samarbeidspartner Ennio Morricone, men også et inderlig, to og en halv times langt kjærlighetsbrev fra de mange som arbeidet sammen med ham eller hadde ham som forbilde.
Norsk kort – anmeldt
Vi fortsetter Zs lange tradisjon med å anmelde alle de norske kortfilmene i det norske kortfilmprogrammet. Anmelderstaben har i år bestått av Jon Iversen, Gunnar Iversen, Thor Joachim Haga, Marte Stapnes, Mona Sjøli, Nora Kruse, Ronny Rype og Martin Øsmundset.
Nostalgien er en havn for mennesker i nød
I serien vår om «filmkultur i krisetider» ser Thor Joachim Haga på filmen som det perfekte Kodak-øyeblikket: Fotoalbumet vi kan bla i når mismotet er som størst.
Michelangelo Antonionis betydningsfulle overflater
I Michelangelo Antonionis filmer snakker rollefigurer og steder med hverandre. Når noen trer inn i et rom, vil rommet på sin side ikke bare reflektere deres sinnstilstand, men også skyte nytt innhold inn i vår opplevelse av dem. Regissørens fascinasjon for fremmedgjøring og identitetskrise er alltid dypt sementert i naturen og arkitekturen som omgir dem.
Stedene snakker: Et knippe filmanbefalinger
I det følgende har jeg plukket ut et lite knippe filmer som på hvert sitt vis benytter omgivelsene til å omslutte tilskueren i stemningstablåer, eller til å kommentere filmenes underliggende problemstillinger – enten gjennom natur, arkitektur eller andre romlige utsnitt.
Z-enquete. Filmkritikernes favorittpar.
Filmkritikere får ofte kritikk for å unngå å behandle musikken i filmene de omtaler. Men da vi spurte et lite utvalg norske filmkritikere om deres favoritter innen regissør/komponist-samarbeid, skortet det verken på kunnskap eller forslag. Spørsmålet var, som for komponistene: «Kan du nevne ett eller flere par i filmmusikk-historien som du setter spesielt høyt?»
Z-enquete. Filmkomponistenes favorittpar
Hva er vel mer naturlig enn å spørre dem som faktisk lager filmmusikk om deres favoritter innen komponist/regissør-samarbeid? Vi har stilt et knippe norske filmkomponister ett spørsmål: «Kan du nevne ett eller flere par i filmmusikk-historien som du setter spesielt høyt?»
15 undervurderte par
15 undervurderte komponist/regissørpar, noen mer kjente enn andre, i et spenn fra tradisjonelle Hollywood-variasjoner til mer alternative, internasjonale samarbeid. Listen er ikke rangert.
John Williams og Robert Altman: En liten klype modernisme
Ti år før John Williams ble introdusert for en ung og lovende Steven Spielberg, hadde han knyttet seg til en annen idiosynkratisk regissør: Robert Altman. Samarbeidet skulle vare over flere tv-episoder, en kortfilm og to spillefilmer, men filmhistorisk har dette kunstnerisk ambisiøse og eksperimentelle uttrykket stått fullstendig i skyggen av Williams’ mer kommersielle suksesser som…
Musikk for monstere – filmmusikalsk ekstranarrativitet i Alien
Det er lett å håne monsterfilmer. Underteksten i de mest vellagde sjangervariantene kan imidlertid være vel så kompleks som i et bergmansk psykodrama eller et antonionisk identitetseksperiment. Mye av denne kompleksiteten er plantet på lydsiden, gjennom en flora av filmmusikalske grep som ikke bare understøtter historien, men som også bidrar til emosjonell, stemningsmessig og symbolsk…
