Den 49. Kortfilmfestivalen i Grimstad, som ble avholdt 10.–14. juni i år, fortsatte egentlig der den forrige slapp, med mange av de samme temaene og varemerkene som året før.

Aasne Vaa Greibrokk, som imponerte mange med spillefilmen Alt det vakre (2016), returnerer med en fullsanselig kortfilm om rommet mellom drømmer, forestillinger og minner. Filmen åpner oppsiktsvekkende med en elskovsscene (i én enkelt innstilling), satt i duse, blålige fargetoner rett før dagen gryr. Men neste morgen beveger vi oss utenfor, i varm, solklar sommeridyll ved…

Sabina Jacobssons episodiske «vignettfilm» Pust inn, pust ut (2025) var et av høydepunktene under fjorårets kortfilmfestival, men Samtaler på en båt er nesten det motsatte i stil og uttrykk. Nå er det, som tittelen proklamerer, kun snakk om en enkel lokasjon - en båt - og samtalen mellom to middelaldrende venninner vi følger. Den ene…

Håvard Bustnes er en av Norges mest meriterte filmskapere, med flere suksessrike dokumentarer bak seg (Opprørske oldemødre, Trond Giske – makta rår, Gartneren, buddhisten og spionen). I My AI Election returnerer han til kortfilmformatet, men med den samme fyldige, litt kjølige visualiteten og nysgjerrige blikket vi kjenner igjen fra kinofilmene. Utgangspunktet er presidentvalget i 2020…

Regissørveteran Jørn Utkilen er en slags Norges svar på Wes Anderson eller kanskje enda mer presist Roy Andersson, med alle sine absurde og stiliserte tablåer. Det er noen år siden spillefilmdebuten Vann over ild (2018), men Sexy kjærlighet viser at han ikke har mistet sin underfundige brodd. Filmen er et slags essay omkring ulike hverdagssituasjoner…

Fredrik S. Hana har lenge vært en av de mest spennende stemmene i norsk sjangerfilm – særlig hvordan han sømløst kombinerer tradisjonelle skrekkfilmtroper med noe mer abstrakt, poetisk og eksperimentelt. Den ambisiøse tablå-kortfilmen From.Beyond, for eksempel, imponerte de fleste på Kortfilmfestivalen i 2022. Men kanskje presenterer han sitt mest oppslukende verk (bokstavelig talt) til nå,…

Den 49. Kortfilmfestivalen er overstått, og som eneste plattform tilbyr Z nok en gang individuelle omtaler av alle filmene i NKD-programmet.

Ninni Bull Robsahm leverer et av de stødigste filmhåndverkene under årets kortfilmfestival, med en leken stiløvelse i skjæringspunktet mellom oppvekstskildring og skrekkfilm. En ung gutt blir mobbet på skolen, men finner en teddybjørn som viser seg å ha dystre hevnegenskaper. Selv om historien i seg selv er enkel, og til og med smaker på det…

Mountains er satt til et vintertungt fjell-landskap, uten at geografien er helt tydelig for oss. Vi møter en gruppe flyktninger som forsøker å ta seg over noen grenser i Øst-Europa på vei til Tyskland. Det er en betimelig historie, med særlig utgangspunkt i to unge jenter som heller ikke på flukt kan unngå nedsettende holdninger…

Paul Tunge var et av de tyngre navnene under årets festival, som særlig i egne filmer har befattet seg med modernistiske uttrykksformer. Så er også tilfelle i hans 12 minutter lange portrettfilm av industridesigneren Terje Ekstrøm og hans «Ekstrem»-stol fra 1984. Tunge virker å ta utgangspunkt i et sitat fra kunstneren selv – «bevegelse og…

Flere filmer under årets festival tematiserte urfolks rettigheter, og da særlig samenes her hjemme i Norge – ikke minst i forbindelse med Fosen-saken om vindmølleutbyggingen i reindriftsområder som nådde sitt klimaks med aksjonene i 2023, men som fremdeles er pågående.  Johannes Vangs halvtimesdokumentar er en grundig gjennomgang av hele Fosen-prosessen, hovedsakelig i et slags reportasjeformat.…

Regissør Frøydis Fossli Moe er blant de mer kjente navnene under årets festival, og leverer en søt, liten beretning om kjærlighetens mange faser; med sine drøye fem minutter er den også forfriskende konsis i et år der mange av filmene var altfor lange. Lovenest skildrer en serie små hendelser i et pars liv, der hvert…

Elisabeth Bruns Big Tech Blues er en sanselig dokumentarfilm om kollisjon – kollisjon mellom store tek-giganter og små bygdesamfunn, kollisjon mellom visuelle uttrykksformer, kollisjon i kommunikasjon. I sentrum står en klassisk konflikt: Elon Musks kommunikasjonsselskap Starlink (som har fått mye oppmerksomhet de siste årene i forbindelse med krigen i Ukraina) kjøper en nedlagt barneskole i…

For første gang er alle anmeldelsene rett på nett – gratis å lese for alle.

Regissør Eirik Svensson har etter hvert blitt en veteran i film og tv-sammenheng (Natt til 17., Unge lovende), men her returnerer han til kortfilmformatet med en fabel inndelt i flere fiksjonslag. Vi befinner oss i et imaginært, barokk landskap der en kvinne – en slags Marie Antoinette-figur med islett av nåværende despoter som Trump og…

Ta meg på ordet er en humoristisk «idéfilm» av multikunstner Thea Hjelmeland, som har fått med seg store deler av Norges kjendiselite i prosjektet – en slags vignettfilm der forskjellige ordtak og munnhell iscenesettes helt bokstavelig av fremstående personer i offentligheten. Vi får blant annet se en bunadskledd Kari Traa kjempe seg frem med ishakker…

Som Ivar Aase-fan følger jeg alltid med på hans kortfilmprosjekter, fra den glimrende Bevisbyrden (2021) til den mye omtalte trilogien som startet med Transaksjoner (2021), fortsatte med Gullstol-vinneren Komplikasjoner (2023) og endte med Reservasjoner (2024) – sistnevnte ikke en del av årets program i Grimstad, men kanskje neste år? Kunsten er død er derimot et…

La oss utvide den slitte påstanden om at musikk «skaper stemning» i film, til at filmmusikk kan skape stemningstablåer med egenverdi. Da finnes det knapt et bedre eksempel enn Vangelis’ musikk til Blade Runner.

Som vanlig anmelder Z alle de norske kortfilmene fra årets norske kortfilmprogram. For de norske kortdokumentarene i det internasjonale kortdokumentarprogrammet, se egen tekst.

Vi spurte et knippe godt etablerte, norske filmskapere om deres tanker rundt egen spillefilmdebut.

I denne teksten fremhever vi ti debutfilmer. På ingen måte noen uttømmende liste over kanoniserte debutverk i filmhistorien, men et knippe personlige anbefalinger. Listen er ikke rangert.

Knapt noen annen debutfilm har vært like betydningsfull som Satyajit Rays ikoniske Pather Panchali (1955) – filmen som satte indisk filmkultur på kartet, bortenfor Bollywood.

Hva tenker noen av de mest erfarne filmskaperne om sine debutfilmer? Vi har samlet sitater fra regissører som Steven Spielberg, Jane Campion, Stanley Kubrick og Greta Gerwig om deres første møte med spillefilmen.

Giuseppe Tornatores Ennio: The Maestro er ikke bare den definitive dokumentaren om hans faste samarbeidspartner Ennio Morricone, men også et inderlig, to og en halv times langt kjærlighetsbrev fra de mange som arbeidet sammen med ham eller hadde ham som forbilde.