Joda, de gamle er fortsatt eldst. I de siste par årene har vi sett at filmverdenens veteraner har markert seg sterkere enn på lenge: Ingmar Bergman med Fanny og Aleksander, David Lean med En reise til India, John Huston med Under vulkanen og Prizzis ære, og Akira Kurosawa med Kagemusha og Ran. I skrivende stund…

Med Mannen fra Mallorca gjør Bo Widerberg sitt comeback som regissør i den hardkokte kriminalgenren. Men filmen har ikke fått den samme velvillige mottagelse fra kritikerne som den snart 10 år gamle Mannen på taket. Er det Widerbergs samfunnsengasjement som ikke lenger er tidsriktig eller finner vi også andre forskjeller mellom de to filmene? Artikkelen…

Elskede, jeg hater deg er formelt sett en svært sofistikert film, men hva handler den om? Kjærlighet? Hat? Eller noe helt annet? Denne artikkelen kommer med et overraskende svar i et forsøk på å finne meningen bak Coppolas neon-univers...

Bert Haanstra intervjuet av Trond Olav Svendsen

Amorosa forteller - som nevnt i Magnhild Otnes' artikkel lenger foran i dette nummeret av Z - historien om den svenske forfatteren Agnes von Krusenstjerna (1894-1940) og knytter dermed an til Zetterlings første langfilm Elskende par som var basert på en romansyklus av samme forfatter. Utgangspunktet for Amorosa er et annet romanverk av Krusenstjerna, nøkkelromanen…

Deler av Kortfilmfestivalen sto i den antropologiske filmens tegn, blant annet en hel avdeling med cinema direct-filmer fra Universitetet i Tromsø. Men hva er egentlig cinema direct? Hvilket forhold har denne måten å filme på til antropologien som vitenskap? Hvilket bilde gir den av virkeligheten?

Peter Greenaway er en særpreget film- og billedkunstner. Sitt internasjonale gjennombrudd som filmregissør fikk han for et par år siden med filmen Tegnerens kontrakt. I en artikkel i et tidligere nummer av Z ("Hinisides meningens tyranni" nr. 3/87) har Gunnar Iversen skrevet om denne og andre av regissørens filmer, og vi følger herved opp med…

I hvert nummer framover vil Z presentere en aktuell filmpersonlighet i intervjuform. Intervjuene er først og fremst blitt til for å la filmarbeidere og andre komme til orde på en grundig måte, men kan kanskje også fungere som et bidrag til den nyere norske filmhistorien. Først ute er Sølve Skagen som om kort tid er…

A Zed and Two Noughts, Peter Greenaways første spillefilm etter gjennombruddet med Tegnerens kontrakt, er en underlig historie full av hentydninger, og ofte fortalt i stive, symmetriske billedkomposisjoner. Trond Olav Svendsen har forsøkt å løse noen av Greenaways gåter...

Filmregissøren som myte og mediahelt er utgangspunktet for denne artikkelen om den legendariske filmskaper Francis (Ford) Coppola. Med utgangspunkt i en annen regissør, Werner Herzog og dennes film Fitzcarraldo, tar Trond Olav Svendsen oss med på en odyssé gjennom Coppolas verker og dermed gjennom en viktig del av nyere amerikansk filmhistorie... To rammeartikler gir også…

Etter Rubicon er en thriller delvis støpt i samme form som Orions belte: Nordkalotten, helikoptre, fiendtlige soldater, smak av ramsalt hav, helter fra hverdagen som ufrivillig bli trukket inni stormaktspolitikkens strategiske spil. I likhet med Orions belte sparker Rubicon til begge sider, men denne gangen er det våre allierte i NATO som myrder i den…

Er den greske filmen inne i en alvorlig krise? Kritikeren Yannis Bacoyannopoulos, styremedlem i Det Greske Filmsenteret, la ikke skjul på sin bekymring under de første dagene av den 28. festivalen i Thessaloniki som ble avviklet 4.-11. oktober. Fraværet av de to størrelsene Cacoyannis og Angelopoulos var merkbart i årets konkurranse, og en rekke av…

Veiviseren har i høst fått en pressedekning som sjelden blir norske filmer til del, og har vel nærmest blitt utopt til årets film enten man måler i spaltemeter eller antall velvillige ord. Både NRK og avisene har vært med på å gi filmen karakter av både kulturbegivenhet og sikker publikumssuksess. Hva publikum angår ser det…

Et tillegg til Thessaloniki-rapporten. Gresk filmhistorie i korte trekk, fra 1906 da de første levende bildene skytes i Hellas til 1980-tallets Angelopoulos.

Siden kortfilmfestivalen i Trondheim i 1984 har Z hvert eneste år anmeldt samtlige norske kortfilmer i festivalens hovedprogram. Vi fortsetter tradisjonen også i år, selv om filmene, 71 i tallet, er flere enn noensinne. Filmomtalene bygger på bare ett gjennomsyn av filmen under festivalen i Grimstad i juni. De videreformidler dermed et inntrykk av filmene…

Kortfilmfestivalen er arrangert for 15. gang. Det runde tallet betyr lite - festivalen er ikke av typen som feirer seg selv med brask og bram. Men noen praktiske opplysninger er på sin plass: Alle norske kortfilmskapere passerer gjennom denne sørlandsbyen en gang i året. Flere enn før mestrer faget sitt. Og ikke bare det. Alle…

Z redaksjonen har vært på kino og sett Vibeke Løkkebergs film Der gudene er døde. En båndopptaker avlyttet den følgende samtalen om Vibeke Løkkebergs film og dens forhold til Jugoslavia, kritikere, nyhetsjournalistikk og norsk film i sin alminnelighet.

Z anmelder også i år samtlige nye norske kortfilmer fra hovedprogrammet til Kortfilmfestivalen i Grimstad. I år er 69 filmer underkastet vurdering av våre anmeldere. Anmeldelsene bygger stort sett bare på ett påsyn av filmene i festivalsammenheng, hvilket gjør dem til subjektive inntrykksformidlere snarere enn grundige analyser. I noen tilfeller har vi vært mest opptatt…

Den 17. kortfilmfestivalen var en festival på det jevne: Noen gode filmer, noen få bilder og replikker som blir sittende i bevisstheten en stund. Fjorårets nivå var nok høyere, og vi kritikere fortsetter å mase om den store filmpoesien og om hvor den blir av.

Anmeldelser av årets norske kortfilmer.

Fritz Langs M er et sentralt verk i filmhistorien og en film med en form og et innhold som gjør den like aktuell i dag som på 30-tallet, viser Trond OlSvendsen. Org.tittel: M - Mörder unter uns (filmen er også blitt presentert med andre undertitler) Prod.: Tyskland, 1931 Regi: Fritz Lang Medv.: Peter Lorre, Gustaf…