Vi har bedt fire festivalprogrammerere – Johanne Svendsen Rognlien, Håkon Tveit, Lisa Hoen og Bård Ydén – om å komme med sine fem favorittdokumentarer. Her er de.

Følelsen av å tegne kritt på asfalt, nuppete hansker på kald vinterstein. Taktiliteten leder an i denne barnlige utforskningen av verden rundt oss. Med tidligere gullstolvinner Aleksander Johan Andreassen på regi, og kritikeryndling og forfatter Eivind Hofstad Evjemo på manus er det solide krefter bak denne filmen som beveger seg i feltet mellom dokumentar, fiksjon…

En hybrid-dokumentar som bruker det fiksjonelle for å bore seg inn i det dokumentariske om fordommer, rasisme og fremmedfrykt. Regissør Abdel Khan Farooq ønsket å undersøke om fordommene vi alle bærer på har en kjerne av sannhet. Det var nødt til å bli ubehagelig. Det fiktive plottet er enkelt, et gentrifiseringens endgame: To ansatte fra…

Hvem er du når kroppen lever sitt eget liv? Med utgangspunkt i dansen står det rituelle og nakne i sentrum i denne poetiske og sanselige ferden inn i kvinnefelleskap i et badehus. Tre jenter og kvinner forteller om sine opplevelser av tre ulike overgangsfaser i livet som innebærer stor kroppslig forandring: puberteten, graviditet og aldring.…

Hvordan vil et byliv se ut om du er en and som lever i Akerselva? Tittelen henviser til at vi alle er laget av det samme, bare at noen av oss er ender. Det er et enkelt, men effektivt grep regissør Leander Falkenberg har gjort, hvor han selv sier han prøver å ta endenes bevissthet…

Et tilbakevendende tema i både fiksjons- og dokumentarfilmene på Kortfilmfestivalen de siste årene har vært overgrep, anklager om overgrep og konsekvensene det bringer med seg. Det er et fruktbart landskap å lage film i, for gråsonene er mange, situasjonsoppfatninger er ulike og svært mye står på spill for alle parter. I Noe som kan straffes…

Begrepet ‘Motherbaby’ brukes om den uadskillelige enheten mellom nyfødt barn og dets mor. Det hevdes at de ikke kan tenkes som separate individer, men snarere som én organisme. Forfatteren Rachel Cusk beskriver det foruroligende i dette, og det gjør også Kristine Hartgen i denne skrekkdokumentaren om egen graviditet. Hartgen holder kameraet på seg selv og…

Det er en takknemlig parallell mellom å mestre fjellet og å mestre livet, og snowboardfilmen Kopala utnytter den godt på sine saftige 33 minutter. Dokumentaren forteller stilsikkert historien til snowboarderen Krister Kopala som brukte oppveksten i Tromsøs banebrytende snowboardmiljø til å perfeksjonere sporten, men som gradvis innså at det egentlig var eskapisme for å rømme…

Hva går tapt i kappløpet for å utvikle byen raskt nok til å møte markedsetterspørselen? Denne fire minutter lange montasjen av bilder fra et flunkende nytt byutviklingsprosjekt i Oslo er noe gåtefull i hva den ønsker å formidle. Regissør Torjus Hembre Singstads innklipp av ambisiøse arkitekttegninger peker dog mot den grelle kontrasten mellom prosjekterte drømmer…

Den nye generasjonen dokumentarfilmskapere har en tilsynelatende uuttømmelig ressurs: hjemmevideoopptak av sin barndom. Det er åpenbart at da 90-tallet hjemsøkte vårt land hadde alle norske hjem et eget videokamera som enkelt og rimelig kunne dokumentere familielivet. Denne ressursen forvaltes ikke alltid like godt, det er rett og slett ikke alltid barn med midtskill i kjellerstuer…

Regissør Tuva Hennum hadde i 2024 en annen kortdokumentar i Grimstad, Et fattigere liv, som tematiserer blant annet hennes forhold til sin far. En minidokumentar om sorg spinner videre på denne tråden. Foreldres ubetingede kjærlighet skal være grunnfjellet i livet, og dokumentaren tematiserer Hennums jakt på sin fars oppmerksomhet og hengivenhet hvor hun gir farsskikkelsen…