Jeg påsto i forrige artikkel at det jeg kalte "klassisk-moderne" skrekkfiksjoner kan sies å handle om angst for at Jeg'et, det rasjonelle, formidlende leddet mellom Dyret i Det'et og det Sosiale i Overjeg'et, skulle bli knust, fortrengt - "ovenfra" eller "nedenfra". Påstanden eller "tesen" i denne artikkelen er at hva jeg kanskje kan tenke meg…

Dette er den første av to artikler som trekker opp noen perspektiver på skrekkfilmer av flere slag. Mens første artikkel konsentrerer seg om "klassiske" skrekkmotiver med bakgrunn i litteraturhistorien, kommer den andre til å dreie seg om nyere typer av skrekk og gru, som "splatter" og "gore", sprut og gørr.