Denne bloggeren elsker Udine Far East Film Festival, og hva de prøver å gjøre for asiatisk filmforståelse i Europa. I år var mitt personlige høydepunkt det japanske mordmysteriet The Snow White Murder Tale (Nakamura, 2014), tett fulgt av de politiske dramaene The Attorney (Sør-Korea, Yang Woo-seok. 2013) og The Barber’s Tales (Jun Robles Lana, Filippinene,…

Blå er den varmeste fargen er en sterk og vakker film om den første store kjærligheten. Anbefales alle som noensinne har vært forelsket.

Helgen 5. og 6. oktober foregår et filmseminar litt utenom det vanlige i Filmens hus. Her vil fagfolk som Eskil Vogt fra regissørsiden og Linda Williams fra filmforskningsfronten belyse de mer emosjonelle og sansemessige sidene ved filmopplevelsen.

For de som liker musikken til kanadiske Kate og Anna McGarrigle er denne filmen et must. For de som er ukjente med Kates musikk, men liker musikken til barna hennes Rufus og Martha Wainwright: Gå og se den mens du har sjansen! Filmen går på Cinemateket i Oslo fra 22 til 29. september.

oppmerksom på at de fleste av disse omtalene bygger på bare ett gjennomsyn av filmen under festivalen i juni.

Frances Ha er en hyllest til New York. Det er også en sjarmerende – og morsom - film om vennskap og voksesmerter. Eller rettere sagt: Om voksesmerter i et vennskap.

Det er noe som heter «broken english». I Rufus Norris sin vakre, varme, såre og vonde spillefilmdebut Broken er det et knust England som står i fokus.

De fleste filmer fra det fjerne østen når aldri ut over opphavslandets grenser. Noen av verdens største kommersielle filmmarkeder er strengt lokale. Udine Far East Film Festival i Nord-Italia er et sjeldent europeisk vindu til en lukket filmverden.

Leos Carax sitt comeback er en formidabel hyllest til fantasien, og filmens mulighet til å gi nye bilder – og forestillingsmuligheter – til våre reality tv-slitte hoder.

Detroit-baserte Sixto Rodriguez utga en singel og to LP-er i tidsspennet 1967 - 1973. De floppet fullstendig. Ja, bortsett fra at de etter hvert solgte til platinum i Sør-Afrika - og Australia … Musikkdokumentaren Searching for Sugar Man (Malik Bendjelloul, 2012) forteller historien om to sørafrikanske fans’ jakt etter Rodriguez, en underholdende historie mer fantastisk…

Independentsensasjonen Beasts of the Southern Wild er fabel-aktig eventyrfilm for voksne. Og en temmelig magisk filmopplevelse.

The Trip er en roadmovie-komedie-i-reality-show-stil mockumentary-tv-serie. Serien er til tider enerverende, tidvis hysterisk morsom, tidvis lun, melankolsk og rørende. Jeg ble gjennomsjarmert.

Regn og 14 grader i Italia i slutten av april gjør liksom ikke så mye … hvis man elsker asiatisk film og er på Udine Far East Film Festival. Zs redaktør trekker fram sine favorittfilmer fra denne lille skjulte perlen av en filmfestival.

En liten guide i jungelen av japanske filmer. Z-redaktøren og et knippe kjennere av japansk film presenterer her sine ti på topp-lister fra 2000 og fram til i dag. Én valgte også å ta med japanske tv-serier. Flesteparten av titlene er enkelt tilgjengelige på dvd.

Sion Sono lager ikke perfekte filmer, til det er han for grenseløs. Og for travel. Det er stadig nye filmer det haster med å få laget. Men Love Exposure er ikke så langt unna: et mesterverk med skår.

Naoko Ogigamis Briller er en varm og vakker film om kunsten å skumre.

Poesi er en av årets vakreste – og sterkeste – filmopplevelser. Det er en film om virkelig å se verden rundt seg, både dens skjønnhet og dens grusomhet. Tør å se den.

Z anmelder alle kortfilmene i årets konkurranseprogram i Grimstad.

Z har spurt noen av de filmskaperne vi synes var de mest spennende i Grimstad i år om noen synspunkter på norsk film og kortfilm, og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer. De utvalgte var Håkon Larssen, Jannicke Låker, Jakob Rørvik, Ingvild Søderlind, Kaveh Tehrani og Jørn Utkilen.

Hvorfor skal smale filmer fra Japan, England eller Italia vises i Norge? Hvorfor bør norske regissører også få lage filmer som antageligvis ikke vil nå ut til et stort publikum? Z prøver å diskutere verdien av film og kultur, og forholdet til markedskreftene. Det er ikke lett.

If we go go insane, we could all go together, in this wild wanton world we could all break down forever … Lindsay Buckingham, «D.W. Suite», sangen som ledsager sluttscenen i episode «Spring Break». Zs skribent – og redaktør - tørker støv av en av sine egne aller, aller største tv-serieopplevelse, som rangerer på høyden…

Kan en ukjent japansk punkesang fra 1975 – «Fish Story» - redde verden? Og hvilken filosofisk dybde ligger egentlig i sangens tekst - som blant annet hevder at «The story of my solitude, if my solitude were a fish, it’d be so big, so militant, a whale would get out of there.»? Spørsmålene stilles i…

Kan oppdagelsen av speilnevronene åpne opp for nye vis å se forholdet mellom film og virkelighet på, og også å forstå tilskueropplevelsen? Z drodler rundt speilnevronenes inntog i vitenskap og populærvitenskap, og mulige filmvitenskaplige implikasjoner.