I Norge er filmfeltet dårligere enn andre kunstfelt til å dokumentere sin egen praksis. Er det et problem? 

Du får ikke en mer spennende filmopplevelse i sommer enn på Nasjonalmuseets utstilling «A K Dolven, amasone».

Ben Rivers’ kortfilmer retter blikket mot livet slik de færreste lever det. Men med sine sterke understrømmer av sci-fi, skrekk og kult er de også en hyllest til menneskets evne til å fantasere fram en annen verden.

Virkeligheten har tatt igjen det karikerte i Aki Kaurismäkis skildring av arbeiderklassens lodd. Under årets Cannes-festival kommer en ny sårt tiltrengt dose realisme fra den såkalte «kultfilmskaperen».

Såkalt kvinnefilm og kvinneliv får en herlig kritisk og selvrefleksiv behandling i Helke Sanders glitrende gode dokufiksjon Redupers på MUBI.

Hvem, hva, hvorfor og hvordan er Gritt? En dialogtekst om norsk films mest komplekse religiøse skikkelse – og om livets og filmskapingens tro, tvil og ritualer.

Selv om den er blottet for kristent språk og erfaring, er Maria Sødahls Håp den mest interessante skildringen av religiøsitet i nyere norsk film.

Fantasifull programmering på skyhøyt kunstnerisk nivå gjør den alternative strømmeplattformen Another Screen til det beste nettstedet for feministisk film akkurat nå.

Hva finnes av alternativ strømming av kunstfilm bortenfor MUBI? I første del av en dobbelt-blogg ser vår skribent nærmere på den utsøkt kuraterte og parfymesponsede plattformen Le cinema club.

Tenet og andre blockbustere kan ikke redde kinoene. Det er det bare kortfilmen som kan. Kortfilmkonventet i Trondheim denne uka ga konkret kunnskap om hvordan.

En av filmhistoriens giganter fyller 90. Hva går vi glipp av når vi overser alt han laget etter fylte 40? Ukas Z-blogg gir deg seks anbefalinger og en inngang til den «seine» Jean-Luc Godard.

I serien vår «Filmkultur i krisetider» ser Cato Fossum på den argentinske La Flor – et 14,5 timer langt visuelt kjærlighetsbrev til kinohistoriens sjanger- og B-filmer. Hvem tar utfordringen med å vise den på stort lerret i Norge?

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer.

Ingen over, ingen ved siden. Men det gir et støkk når arthouse-strømmetjenesten MUBI nå legger mindre vekt på sin unike kuratering. I bloggserien «Filmkultur i krisetider» ser Cato Fossum på MUBIs nye biblioteksfunksjon.

Kinofilmen Waves har mye å lære norske filmskapere om mangfold. Ikke fordi den gir noen oppskrift, men fordi den framstiller svarte amerikanere med så stor selvfølgelighet.

Miguel Gomes' trilogi Arabian Nights I-III blander folkelivsskildring, kunstfilm og journalistikk, og er en kjærkommen bekreftelse på det politiske potensiale i fiksjonsfilm.

Pedro Costas filmserie fra slumstrøket Fontainhas i Lisboa er en oppvisning i «virkelighetsfiksjon», og en bauta i moderne europeisk filmskaping.

Tretten innganger til en ukjent cinematisk gullalder.

Margreth Olins nye film Barndom inneholder politisk sprengstoff i debatten om barns læring. Så hva sier det om vårt syn på barndom når filmen blir tolket som søt, mild og koselig?

Miguel Gomes’ trilogi Arabian Nights I-III blander folkelivsskildring, kunstfilm og journalistikk, og er en kjærkommen bekreftelse på det politiske potensialet i fiksjonsfilm.

Vibeke Løkkebergs Åpenbaringen (1977) er noe langt mer enn en lovende debutfilm eller et feministisk debattinnlegg – den er et betydelig verk som tåler internasjonal sammenlikning.