– Det startet med at vi hadde lyst til å intervjue folk fra norsk filmbransje. Det er mange der det er lurt å snakke med før det er for sent, sier Aleksander U. Serigstad, en av stemmene fra podcasten Norsk kultfilm. Han er blant annet regissør og klipper, og har tidligere vært med i Youtube-serien Filmjunkiene, som anmeldte B-filmer. Sammen med Kristian Serigstad Jensen, som til daglig jobber som klippeassistent og onliner, har de podcasten Norsk kultfilm.
– Men så utviklet det seg til å bli en søken etter den norske kultfilmen. Vi hadde lyst til å se på norske filmer som ikke er helt mainstream. Kultfilmen er gjerne rar, noe litt på siden, noe som kanskje var misforstått i sin tid, men som likevel har funnet sitt publikum. Og noen av dem er i ferd med å finne sitt publikum nå. I podcasten vår ser vi på mange slike filmer, som Heksene fra den forstenede skog (Bredo Greve, 1976), I ungdommens makt (Roar Skolmen, 1980) og 1732 Høtten (Karin Julsrud, 1998). Men vi har også episoder om norske filmer som var populære da de kom, som De dødes tjern (Kåre Bergstrøm, 1958), som gikk veldig godt på kino. Fordi den ofte blir kalt Norges første skrekkfilm, føler vi at vi likevel kan ta den inn under kultbegrepet, sier Serigstad. Den er forøvrig ikke den første skrekkfilmen, skyter Jensen inn. De mener den første er Heksenetter (Leif Sinding, Georg Løkkeberg.), fra 1954.
En norsk kultfilmkanon
De har tatt for seg filmer som Weekend (Erik Gustavson, 1998) og Norges første zombiekortfilm Snørr (Roar Uthaug, 1993). De har også intervjuet skuespiller Per Tofte om Himmel og helvete (Øyvind Vennerød, 1969) og har en uhyre underholdende juleepisode med skuespiller Sverre Horge der de blant annet snakker om tv-serien Nissene på låven (2001). Deres ambisjon er å løfte fram gode historier fra filmproduksjoner og andre kroker av norsk filmhistorie.
– Enn så lenge har vi bare tatt for oss én dårlig film, det er Oss atomforskere i mellom (Titus Vibe-Müller, 1961), sier Jensen.
– Jeg føler vi er ganske tålmodige når det kommer til norsk film, sier Serigstad. Men akkurat den filmen er dårlig.
Skal de sette sammen en egen norsk, severdig kultfilmkanon, mener de begge at Himmel og helvete (Øyvind Vennerød, 1969) er en god inngangsport.
– Den blir ofte stemplet som en norsk filmkalkun. Den er laget for å skremme ungdommen fra å prøve hasj, så ble det heller ufrivillig komisk. Det blir liksom Norges svar på Reefer Madness (Louis J. Gasnier, 1936) som også er en ufrivillig morsom skremselsfilm, sier Serigstad. Han mener også Jens Bådd Agent 0017 – Mykere enn smør (Stein Fauske, 1982) bør med på kultfilmlista.
– Den er skutt på video og laget av entusiasten Stein Fauske, som også spiller hovedrollen. Den første podcastepisoden vår handlet om den, da hadde filmen akkurat kommet på DVD for første gang. Du har den så klart på VHS, sier Serigstad, henvendt til Jensen.
– Ja, jeg har både en VHS, BETA-kassett – og naturligvis DVD-en, sier Jensen.
Han synes det burde mer Wam og Vennerød inn i denne tenkte kultfilmkanonen. Hvem har bestemt (Vennerød, 1978), for eksempel. Eller Lasse og Geir (Wam og Vennerød, 1976).
– Ja, Lasse og Geir en en god gateway-Wam og Vennerød, nikker Serigstad. – Jeg personlig ville kanskje sagt den viktigste norske kultfilmen er Showbiz – eller hvordan bli kjendis på en-to-tre! (Herodes Falsk, 1989), sier Jensen.
Serigstad vil også få med Bredo Greve, som han har skrevet masteroppgave om, og anser seg som fakkelbærer for. Heksene fra den forstenede skog (1976) og Filmens vidunderlige verden (1978) bør med – der sistnevnte kanskje er den letteste inngangen til Greves univers.
Både Serigstad og Jensen skriver for øvrig for Norske filmklassikere-bokserien. Serigstad om Heksene fra den forstende skog og Jensen om Showbiz, begge bøkene skal etter planen komme i 2026.
Kult i internettets tid
Serigstad vil også få med Dynasti (Christer Aase, 2012), den norske action-trilleren fra Stavanger.
– Den er det nærmeste vi har et norsk svar på The Room (Tommy Wiseau, 2003). Da de viste Dynasti på Cinemateket i Oslo, følte jeg det var litt som å være på en visning av Rocky Horror Picture Show (Jim Sharman, 1975). Med folk i publikum som siterer replikkene underveis, og som reagerer i takt med filmen. Dynasti er en film som aldri kom på fysisk format, men regissøren la den på nett, så flest mulig kunne se den. Og der har folk sendt den rundt til hverandre og sagt «hei, denne må du se». Den er også godt hjulpet av folk som skuespiller Arthur Berning, som har snakket varmt om den, og regissør Arild Østin Ommundsen som er veldig fan av den. Det er en film laget med så mye skaperglede og mageplask. Den er full av energi og tempo, så den er en fin inngang til norsk kultfilm.
– Og hele filmen er dessuten dubba, for lydsporet ble ødelagt, sier Jensen. Så vi får samme ufrivillige komisk effekt som italiensk giallofilm, eller Hong Kong martial arts-filmer. Der er det ikke så farlig med lip syncen.
Noe av utfordringen med å være interessert i den mindre kjente filmen, er å finne den. Jensen har en stor samling fysisk film, blant annet på laserdisk. Og for å få plass til mer film, må han stadig spisse den, som betyr at de mest kjente filmene må vike.
– Jeg kan fint selge laserdisken med Mannen med den nakne pistol (David Zucker, 1998), for jeg vil mye heller ha plass til en film som Test Tube Teens From The Year 2000 (David DeCouteau, 1994). Det er mye gøyere. Andre filmer som står trygt på hylla, er blant annet den sør-afrikanske E.T.-rip offen Nukie (Odendaal, Pakleppa, 1987.)
– En annen film jeg er glad for at jeg har, er en som av rettighetsgrunner aldri vil bli utgitt på noe annet format: The Wizard of Speed and Time (Mike Jittlov, 1988). Jeg så den én gang og ble helt forelsket. Han som har regi og hovedrolle er effektmaker, og filmen handler om hvor vanskelig det er for effektfolk å få jobber i Hollywood. Det er jo en fiksjonsfilm, en komedie, men den er proppfull av spesialeffekter. Og hovedkarakteren har evnen til å gjøre spesialeffekter. Han kan for eksempel løpe i stop motion, så han løper kjempefort. Den er en fryd å se. For den som ikke har laserdisken, så ligger den på Youtube.
Det er ingen grunn til å tro at de går tom for filmer å diskutere med det første. Det er heller et spørsmål om lyttere av podcasten kan få sett filmene.
– Det kan være vanskelig å finne fram, men det er mye gammelt å oppdage. Det er litt av det vi håper å gjøre med Norsk kultfilm, å sile ut noen gems fra norsk filmhistorie, sier Serigstad.
Han mener andre land ofte er flinkere til å formidle sine eldre filmer, og få de utgitt på fysisk format.
– Det har blitt bedre de siste årene med Norske filmklassikere-prosjektet som Christer Falch startet. Så mye har endret seg siden vi startet podcasten vår i 2021, selv om vi ikke skal ta æren for det. Men det har blitt mer fokus på eldre norsk film. Så målet vårt nå er å finne fram mer av det rare i filmhistorien, de mer obskure filmene, for her er det mange filmer som kanskje ikke helt har funnet sitt publikum enda, fordi de har vært så vanskelig tilgjengelig. Og ikke minst, her er det mange historier rundt filmene som ikke har blitt fortalt.
Lyst til å lese mer om kultfilm? Kjøp temanummeret om kultfilm i Zett sin nettbutikk.
