Brødrene Tavianis filmer er i høyeste grad team-work. De både skriver manus og regisserer SAMMEN. De mener at hver scene har sitt eget liv; derfor tillater de ikke at én av de to regisserer en hel scene; de regisserer annenhver billedinnstilling. I Norge er deres filmer lite kjent, eksperimentene er ikke importert, kun mesterverkene. NFK har Padre Padrone i 16mm-distribusjon, deres foreløpig seneste San Lorenzo-natten er nylig importert og finnes på vandring over landets kinoer. Overskriften til dette stykket er brødrene Tavianis EGEN beskrivelse av hva de vil skape. Ser man på deres spillefilmproduksjon er det nettopp den store variasjon som slår en. Tavianis’ filmer preges av en stadig SØKEN etter form såvel som innhold.
