Pål Løkkeberg var på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet et forbilde og en inspirator for en hel generasjon av norske filmskapere. Med de to spillefilmene Liv og Exit viste han seg som en moderne filmregissør med et blikk for strømninger utenfor den norske produksjonen og med en klar vilje til å finne et uttrykk som var tilpasset den norske virkeligheten han ville skildre. Dessverre ble Liv og Exit hele Løkkebergs bidrag til vår beskjedne spillefilmografi. Etter langvarig holmgang med støtteordningen og dens forvaltere vendte han seg i stedet mot teateret.
