Spesielt ille blir dette når filmskaperne har valgt det bredeste formatet – eller «scope» blant venner – der man opererer med et høyde/bredde-forhold på 1:2.35. Da en alminnelig fjernsynsskjerm er 1:1.33, må filmbildene tilpasses fjernsynsformatet på det ene eller andre viset. Dette gjøres vanligvis ved å kutte høyre og venstre side av filmbildet, slik at bildet fyller hele høyden. Når en scope-film behandles slik, fjernes nesten 40% av bildet. Kun unntaksvis kan man glede seg over såkalt letterboxing, der filmen vises i (nesten) hele sin bredde, men med sorte felter over og under bildet. Fjernsynsselskapene hevder at de blir nedringt av arge seere som vil ha redusert lisens, siden de ikke får «fullt fjernsyn». Også her har de få tullete fanatikerne fått viljen sin. Hvorfor er det ikke snart noen som spør etter kredibiliteten til disse menneskene? Hvis fjernsynsstasjonene hadde informert sine seere om at filmene faktisk er laget i dette formatet, og at man mister store deler av den ved å presse bildet opp i høyden, så hadde vel ethvert fornuftig menneske faktisk foretrukket hele filmen? Mon tro hva slags reaksjonen man hadde fått dersom man ville vise frem Munchs «Skriket» på fjernsyn, og nøyde seg med kun å vise ansiktet. Kanskje har man sett det «viktigste» av bildet, men noe fullstendig inntrykk av det kunstneriske verket har man vel strengt tatt ikke blitt presentert.
Denne molbo-holdningen rammer selvfølgelig filmskaperen sterkt, og noen mer enn andre; for eksempel Sergio Leone, regissøren som kanskje har utnyttet bredformatet best. Jeg er selv i besittelse av en «flat» videokopi av Den gode, den onde og den grusomme, og du verden som jeg led den ene gangen jeg så den. De berømte nærbildene av Clint Eastwood var redusert til en schwær nese, og to øyekroker. Begge pupillene var utenfor skjermen. I den klassiske sluttscenen der de tre duellantene står i en trekant, klar for det store oppgjøret, så jeg kun Clinter’n i midten, og dusken på pistolhylsteret til Lee Van Cleef. Plutselig smalt det masse, og dusken til Lee forsvinner. Jippi. Aldri har jeg forbannet Warner Home Video mer enn da. Stort bedre ble det ikke da jeg fant Ondt blod i vesten i en bruktbutikk, og satte meg til foran videoen. CIC Video ble offer for de samme besvergelser.
En rekke andre berømte regissører har bevisst valgt å lage enkelte eller alle sine filmer i scope-format. Martin Scorsese, Woody Allen, Akira Kurosawa, Jean-Luc Godard, Robert Altman, François Truffaut, Sam Peckinpah, Steven Spielberg, George Lucas, Francis Ford Coppola – you name ’em. Å presentere knapt 60% av filmer som Apokalypse nå!, De syv samuraier, The Wild Bunch eller Le Mepris, er i beste fall vandalisme. Enkelte av dem vet imidlertid å forsvare seg. Nylig anmeldte Sidney Lumet dansk fjernsyn for hærverk mot hans åndsverk, da de viste en av hans scope-filmer i flat versjon. Og Lumet vant saken.
Heldigvis har etter hvert flere av fjernsynskanalene tatt til fornuft, da spesielt NRK2 som skal ha skryt for sin vilje til å vise filmene i originalformat. Men også blant de norske videodistributørene begynner man å få opp øynene. CIC lanserer nå Francis Ford Coppolas Gudfaren-trilogi på video, med nytt, digitalt lydbilde og eksklusive intervjuer med regissør, produsent og medvirkende i filmene – og i widescreen (1:1.85-format). Også Egmont har begynt å skjønne tegningen. Når Star Wars-trilogien nå lanseres på kjøpevideo, vil den være tilgjengelig i to versjoner, i gull- og sølvpakke. Gullpakken er en flat 60%-versjon, mens i sølvpakken er filmen ubeskåret. Sølvpakken lanseres imidlertid i mindre opplag, så vær rask. Ifølge Egmont er det amerikanerne som vil ha det slik.
SF Norge lanserte for en tid tilbake sin «Widescreen series», med gullfarget omslag – «for samlere». Hittil har serien gledet oss med «nyere» klassikere som Pulp Fiction, Fargo og De mistenkte. Nå kommer også Den siste mohikaner. Det er en kjærkommen, og absolutt påkrevd tilvekst fra en solid videodistributør, men hvorfor tok det så lang tid, og hvorfor ikke bare lansere widescreen-versjonen umiddelbart?
Ifølge Sandy Foyn-Notland ved SF Norge, vil ikke majoriteten av kundene ha letterboxing. «Vanlige» videoleiere finner de sorte feltene oppe og nede irriterende, og selv etter å ha blitt opplyst om at de faktisk kun ser deler av filmen, foretrekker de full skjerm. Widescreen-serien er et ekstratilbud for feinschmeckerne, og letterbox-utgavene lanseres da også med digital lyd. Valget av filmer som skal lanseres i widescreen tas i Oslo, og derfra loves det flere bredfilmer i tiden som kommer. Forøvrig kan de garantere at det ikke dukker opp letterboxing i vanlige kassetter fra SF Norge. Noen synes muligens at det er positivt. De om det.
Ønskedrømmen? At en eller annen distributør tar fatt på oppgaven med å skaffe seg rettighetene til Leones Dollar-trilogi, og utgir også denne i bredformat. Og deretter Alien-trilogien, Mad Max-filmene… helvete heller: gi oss Indiana Jones-filmene, bare man snart gjennomfører å vise filmene i det formatet de er laget i.
