Tross Marguerite Duras’ store filmproduksjon og den oppmerksomhet filmene har fått i det internasjonale filmmiljøet, er hun lite kjent her hjemme. Filmene hennes er interessante idet hun bevisst søker en ny filmestetikk, med utspring i en mistro til bildets og den etablerte fortellerteknikkens evne til å fremstille virkeligheten. Hun søker en form som gjør filmopplevelsen personlig på en ny måte. I fraværet av en helhetlig historie, manes og aktiviseres publikum til å bruke egen fantasi. Således kan det sies at Duras forsøker å flytte filmen INN i publikum, i stedet for å la publikum bli sugd opp i lerretets fiksjon.
