Filmen har gjennom hele sin historie vært et sterkt mannsdominert medium, og de rådende normer for filmproduksjon bærer på mange måter preg av dette. På denne bakgrunn har det oppstått en tradisjonell filmestetikk som uttrykker kjønnsrolleoppfatninger som i mange filmers selvforståelse framstår som «naturlige», men som det må være en av filmkritikkens oppgaver å avdekke som kulturelt og sosialt bestemte virkelighetsoppfatninger, som i siste instans uttrykk for en bestemt ideologi.
