Det var en sur høstmorgen på bussen opp til skolen. Jeg, en venninne og hennes venn hang etter armene i hver vår stropp i taket mens vi dsikuterte filmen Hodet over vannet av Nils Gaup. De to likte den veldig godt, men jeg var ikke så entydig begeistret. – Æ syns for eksempel at det liksom ble litt for my’ fokusering på kroppen til jenta, sa jeg ærlig. Hæ, sa min venninnes venn. – Ja, for bare sånn plutselig så kom det nånn nærbilda av kroppen hennes, ja som for eksempel av låran, og det syns æ va litt teit, for dæm bildan hadd liksom itjno med filmen å gjør, liksom, sa jeg. Min venninnes venn himlet med øynene samtidig som han sa; – Du kan itj bland kvinnekamp og film, da veit du!
