Håvard Bustnes er en av Norges mest meriterte filmskapere, med flere suksessrike dokumentarer bak seg (Opprørske oldemødre, Trond Giske – makta rår, Gartneren, buddhisten og spionen). I My AI Election returnerer han til kortfilmformatet, men med den samme fyldige, litt kjølige visualiteten og nysgjerrige blikket vi kjenner igjen fra kinofilmene.
Utgangspunktet er presidentvalget i 2020 og spekulasjonene rundt valgfusk, særlig slik de fremstod fra høyresiden og konspirasjonsfanatikere som QAnon. Filmen fokuserer på en Trump-supporter og valgresultatfornekter i dagene opp mot valget i 2024, hans samtaler med en ChatGPT-bot og hans gradvise forståelse av at systemet kanskje har integritet allikevel.
Filmen er egentlig en diskusjon om tvil og sannhet mer generelt, som Bustnes oppnår med særlig to virkemidler: Det ene er å la en Trump-supporter innta «hovedrollen», som vanskeliggjør empatisk innlevelse for tilskueren (særlig når det retorisk klippes inn en sekvens der han fyrer av et automatvåpen på en skytebane). Men han fremstår ellers høflig og menneskelig, og dermed nyansert. Han kan ikke reduseres til en rendyrket skurk i fortellingen, bare litt naiv. Det er en sammensatt hovedrolle vi blir bedt om å følge.
Det andre er å la en AI være fortellerstemmen. Fra første bilde pulsererer månen over et valglokale i Georgia, men månen viser seg å være den hvite prikken som er utgangspunkt for AI-teksten/stemmen gjennom filmen. Trump-supporteren diskuterer også ivrig med chat-roboten i bilen, og det vies plass til en viral video om noen haitere som har stemt to steder i regionen, kanskje AI og kanskje Russland-produsert? Med andre ord er også fortellerstemmen, veilederen i filmen, grumsete i sitt opphav.
Slik blir også vi sittende og vurdere etterretteligheten i det vi blir fortalt. Selve AI-aspektet kommer kanskje litt i skyggen av dette grunnleggende, menneskelige behovet for sannhet. Og hvorvidt sannhet faktisk oppnås. For selv om Trump-supporteren tilsynelatende oppnår mer innsikt i valgsystemet mot slutten av filmen, ettersom han får flere førstehåndsinntrykk av prosessen, kan det ha sammenheng med at det gikk hans vei denne mørke dagen i 2024? Er det juks når det ikke går din vei, men ikke juks når det gjør det? Det er spørsmålet man sitter igjen med.
