Eller: Den ultimate-superlykkelige-zombie-romanse-mordmysterium-familiekomedie-karaoke-katastrofefilm-delvis animert-alle synger og danser musikal-spektakulære-ekstravagansefilmen – Takashi Miikes The Happiness of the Katakuris som en modellkultfilm.
Den japanske kultregissøren Takashi Miikes The Happiness of the Katakuris fra 2001 har virkelig vist seg å være slitesterk. Jeg vil faktisk hevde at dette er en av de utallige filmene hans som har holdt seg best – noe som i seg selv er overraskende.
For den som kjenner til Miike som regissør, er dette også en svært overraskende film: et hybridverk som blander sjangre, tonearter og ulike typer musikk. Likevel blir den oftest referert til som en «zombie-musikal». Dersom man ikke kjenner filmen: Den kalles en zombie-musikal fordi vi får zombier som synger og danser. Men det er bare i én eneste scene. Så hvorfor blir den omtalt som en zombie-musikal? Og hva er det som gjør den til en modellkultfilm?
