Melodramaet har fått fornyet kraft både i film og gjennom fjernsynets såpe-operaer, og er ikke noen mindreverdig fremstillingsform. Artikkelen belyser melodramaet i et historisk perspektiv og eksemplifiserer ved hjelp av navn som Douglas Sirk, Rainer Werner Fassbinder og David Lynch.

Helt i begynnelsen av 70-tallet gjennomgikk den norske filmen et stort generasjonsskifte. Samtidig ble filmene i en kort periode mer eksperimentelle, preget av en ny og sterk modernistisk impuls. Med den nye modernismen kom også en ny politisk og ideologisk orientering, som senere på 70-tallet avfødte en mer sosialrealistisk filmform.…

Den britiske filmregissøren Terence Davies har vunnet et utall priser verden rundt for sin film Distant Voices – Still Lives. En av de siste var «Amanda» for beste utenlandske kinofilm i Norge i året som gikk. Terence Davies kom til Haugesund for å motta prisen og Z snakket med den…

Film er en del av vår erfaringsverden og en del av vårt minne, fastslår artikkelforfatteren. Dermed må vi forholde oss til film, fiksjon eller dokumentar, som en del av virkeligheten. Vår opplevelse av virkeligheten er alltid farget av tidligere erfaringer. Slik vil også den erfaring tilskueren bringer med seg til…

  Roar Skolmens spillefilmdebut, I ungdommens makt, ble slaktet av et nesten enstemmig kritikerkorps. Vår anmelder skal ha vært blant de få som fant kvaliteter i den filmen. Et tiår senere er han ikke like begeistret for opus nr. 2 …

Eva Isaksens film er forlengst blitt erklært suksess blant publikum og kritikere. Zs anmelder konstaterer at både skuespil og visuell stil stemmer i en film der bildene forteller og relasjonene mellom mennesker er det viktige.

Det viktige med en film er at den har noe å formidle og en form som er egnet til å formidle det aktuelle budskap. Det har Erik Gustavsons Herman, mener artikkelforfatteren.