Forbrytelse og straff – Det tredje mordet
Det tredje mordet. Foto: Another World Entertainment
Et krimdrama er kanskje ikke det man forventer seg av Kore-eda – den japanske mesterregissøren som blant annet står bak fantastiske filmer som After Life (1998), Nobody Knows (2004) og Søstre (2015). Så er da heller ikke dette noen vanlig krim. Kinoaktuelle Det tredje mordet er en film som reflekterer rundt både ondskapens, kynismens og likegyldighetens vesen.
Anslaget viser en mann bli brutalt myrdet, så dynket i bensin og satt fyr på. Kamera går tett inn på morderens ansikt der han betrakter flammene fra likbrenningen …
Resten av filmen fokuserer på forberedelsene til rettsaken. Morderen – Misumi (glimrende spilt av Koji Yakusho) er pågrepet, og har tilstått. Drapet ble begått for vinnings skyld, offeret var hans tidligere arbeidsgiver. Med både en uforbeholden tilståelse og en tidligere dom for mord (han er nylig løslatt etter 30 års soning for drap av to lånehaier), er sjansen stor for at han vil dømmes til døden. Forsvareren ber derfor en dyktig advokatvenn hjelpe ham med saken, så dødsdommen kan unngås.
Det tredje mordet. Foto: Another World Entertainment
Selv om Misumi har tilstått, endrer han stadig forklaringene sine. Både på hvordan drapet skjedde og på hvorfor det skjedde. Selv om hovedforsvareren (spilt av Masaharu Fukuyama) i utgangspunktet er totalt uinteressert i spørsmål om skyld, bare i sin kyniske jobb for å minske klientens straffeutmåling, begynner etter hvert han, og vi, å bli interessert i Misumi. Og ikke minst, i spørsmålet om hvorfor han begikk udåden. Hvorfor f. eks hevde at han drepte for å stjele lommeboken, når det blir tydelig at lommeboken er tatt etter at liket ble brent (den stinker bensin). Hvorfor så hevde i et «eksklusivt intervju» at det var et bestillingsmord, bestilt av offerets kone? Hva var den egentlig grunnen til dette mordet? Hvilke fragmenter av det han forteller er sanne og i hvilken sammenheng skal de settes?
Det tredje mordet. Foto: Another World Entertainment
Kore-eda blir ofte sammenlignet med den store japanske regissøren Ozu og hans humanistiske filmer om nære relasjoner. Men med denne filmen – og Misumi som en høyst upålitelig forteller – går kanskje tankene mer mot Kurosawa og hans klassiker Rashomon. Hvilken historie, av de vi får lagt fram, er den «riktige»? Ble han drevet av grådighet? Var det et bestillingsmord? Eller kanskje noe helt annet?
Filmen er en skarp kritikk av det japanske rettsvesenet (der sannheten kommer i annen rekke) og av dødsstraff, med en like humanistisk grunntone som en finner i Kore-edas andre filmer. Det er uansett ingen «uskyldig» som her eventuelt skal dømmes til døden. Og siden dette er andre gang Misumi blir dømt for mord, kan en også spørre seg om hva som egentlig utgjør tittelens «tredje mord».
I utkanten av hovedfortellingen aner man også historien om fedre og døtre. Misumis egen datter vil ikke vedkjenne seg ham, og forsvareren må hente datteren han aldri har hatt tid til – når hun blir tatt for butikktyveri.
Filmen setter også fokus på menneskelig ondskap og på hvor den virkelige ondskapen finnes. Er det noen mennesker som rett og slett ikke burde vært født, slik Misumi hevder om seg selv? – Ingen mennesker har rett til å ta et annet menneskes liv, utbryter en av forsvarsadvokatene frustrert. – Men, er det ikke det dere gjør da, svarer Misumi stille …
Det tredje mordet. Foto: Another World Entertainment
De mest interessante vridningene i denne filmen bør ikke røpes. Men: Jeg storkoste meg gjennom alle vendingene filmen tok da jeg så den i Venezia. Og, etter å ha sett den en gang til, vil jeg anbefale alle gleden av å oppleve den to ganger. Det gir to helt ulike filmopplevelser. Uansett: En film som anbefales på det varmeste!
TweetRelatert
Film fra øst på Film fra Sør 2015
Blogg: I år stilte Film fra Sør-festivalen med sitt mest spennende program på årevis. I hvert fall for de med spesiell sans for asiatisk film og anime.
Film fra Sør 2016 – Korea og Japan under lupen
Blogg: Film fra Sør-festivalen er årets høydepunkt for alle med sans for indiefilm, asiatisk film, latinamerikansk og afrikansk film. For oss med øst-asiatisk – og særlig japansk film – som hovedinteresse virket kanskje ikke årets program umiddelbart like spennende som fjorårets.
Annerledesfamilien: Shoplifters
Blogg: Med Gullpalme-vinnende Shoplifters leverer den japanske mesterregissøren Kore-da sin sterkeste film siden Nobody Knows.
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Exit – et skjellsettende verk i norsk filmhistorie
Z #4 2014: Norsk filmkritikks mest markante utøver Harald Kolstad døde i 2011, etter i praksis å ha trukket seg tilbake ti år tidligere. Nylig har både Vagant og Montages trukket ham fram i lyset igjen. Kolstad var aviskritiker og mest kjent for en opplevelsesbasert tilnærming. Men i sine aller yngste kritikerår skrev han flere tekster med en mer analytisk tilnærming. Dette er hans anmeldelse som 24-åring av Pål Løkkebergs Exit fra filmtidsskriftet Fant i 1970.
Grimstad og den profesjonelle kortfilmen
Z #3 1994: Den 17. kortfilmfestivalen var en festival på det jevne: Noen gode filmer, noen få bilder og [...] | kun utdrag
Mødre, fødsler og den kvinnelige tilskuer
Z #4 1991: Monster-mødre, avvikende fødsler og terroriserte kvinner har vært gjennomgangstema i [...] | kun utdrag