Reiser i bilder og lyd – norsk musikkvideo 2015

hovedbilde Los Patronics – Shortnin bread

Refleksjoner rundt årets musikkvideoprogram i Grimstad.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 2015 Bestill nummeret



Relatert

Musikkvideo – det ypperste av norsk musikkvideo samlet på et lerret

Z #3 2011: Norsk musikkvideo anno 2011: På begynnelsen av 80-tallet hadde alle som betydde noe en mening om musikkvideoen. Brian Eno mente at musikkvideoene var utformet som de var fordi produsentene trodde publikum var dumme. | kun utdrag

Musikkvideoer som vil noe – norsk musikkvideo 2016

Z #3 2016: Høyt nivå preger norsk musikkvideo. Årets program i Grimstad viste både musikere og regissører som bruker mediet til å markere temaer de er opptatt av, og at bilder og musikk er en eksplosiv blanding. | kun utdrag

Musikkvideoer på vei – norsk musikkvideo 2018

Z #3 2018: Musikk og reising hører sammen, og bildene som dannes mens man er på vei, enten de man ser fare forbi eller de som skapes i eget hode, er små musikkvideoer i seg selv. | kun utdrag


Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Herlig åttitalls

Det lekne åttitallet lever fortsatt i Tokyo. | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag


Fra arkivet

Voldsbølgen på skjermen – Bølgen som forvandler små barn til monstre?

Z #2 1994: Med utgangspunkt i den groteske Bulger-saken diskuterer artikkelforfatteren forskningsresultater [...] | kun utdrag

The Big Casino. Kreft og kreftfrykt i The Sopranos

Z #1 2007: I The Sopranos er ingenting farligere enn ufordøyd agita.

Kjettere i klosteret

Z #2 2018: Hvorfor tvinge alle gode filmideer inn i 90 minutter og tre akter? Portugisiske filmskapere vender stadig tilbake til kortfilmen, av pengemangel - og i total forakt for politiske og estetiske autoriteter. | kun utdrag