Nils R. Müller – med vassturbin som innfallsvinkel…

Nils R. Müller, født 1921, har markert seg som en av norsk filmhistories mest produktive og allsidige filmregissører med tilsammen 21 spillefilmer i tidsrommet 1946-1975. 20 år etter premieren på hans siste film er det mulig å se denne interessante filmskaperen i nytt lys. Uavhengig av den turbulens i samfunn og filmmiljø som medvirket til å ende hans kariere. Z har møtt en engasjert Müller som fremdeles jobber med nye prosjekter, på film og i den virkelige verden.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1995 Bestill nummeret

Relatert

Nils R. Müllers «smekk» i 1964

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #1 1997: En ivrig stemme i telefonen: «Det er Nils. Kan du komme opp? Jeg har nettopp lest boka til [...] | kun utdrag

Privat: En stum sommerspøk – om Erling Eriksens film ‘Kjærlighet paa pinde’

Av Gunnar Iversen

Z #3 2000: De aller fleste tenker automatisk på komedien når stumfilmen bringes på banen. I manges øyne er [...] | kun utdrag

Den forstørrede virkeligheten – norsk science fiction-film

Av Gunnar Iversen

Z #4 1998: En mann i svart plastdrakt trykker på knapper i en naken betongkorridor. Mennesker i hvite frakker [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag

Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap

Av Ida Madsen Hestman

På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag

Fra arkivet

Et audiovisuelt rusmiddel

Av Bjørn Sverre Kristensen

Z #1 1989: Godfrey Reggios film Powaqqatsi ble av Arbeiderbladets filmanmelder Harald Kosltad avfeid som [...] | kun utdrag

Når verden går under på film

Av Timotheus Vermeulen

Z #2 2020: I dette korte essayet vil jeg gjerne reflektere over hva vi mener når vi snakker om «verdens undergang» på film. For det ser ut til å være en generell konsensus om at noe sånt eksisterer. Noen vil til og med gå så langt som å si at apokalypsen er spesielt egnet for lerretet, en egen genre.