Av Gunnar Iversen

Den forstørrede virkeligheten – norsk science fiction-film

En mann i svart plastdrakt trykker på knapper i en naken betongkorridor. Mennesker i hvite frakker samles. Det er niende Mira-samling i et romskip på vei gjennom verdensrommet. «La oss la rommet være tomt», sier en lederskikkelse, og de samles i bønn. Slik åpner novellefilmen ‘Mira’ av Espen Thorstenson, den første egentlige norske science fiction-filmen. Gunnar Iversen ser på hvordan norsk framtidsfilm problematiserer sin samtid.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1998 Bestill nummeret



Relatert

Maskiner i Nirvana? Science fiction-film ved slutten av et årtusen

Av Geir Steinar Knutsvik

Z #2 1997: Idet vi er i ferd med å innhente det teknologiske skremmebildet science fiction-kulturen har [...] | kun utdrag

Fortiden som besettelse i science fiction

Av Anne-Lise With

Z #4 1998: Fortiden blir en besettelse i ‘Blade Runner’ og ‘Strange Days’. Roboter og [...] | kun utdrag

Intergalaktisk lapskaus – science fiction-filmen i Hollywood på 90-tallet

Av Bjørn Hovde

Z #4 1998: De bråker mye, men sier lite, de nye filmene fra Hollywoods verdensrom. Mens vi venter på de nye [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Bølger og demoner – naturkrefter i norsk film

Av Eivind Myklebost Nordengen

De fleste vil enes om at den norske naturen har en sentral plass i den norske folkesjelen. Vi bor tett på den – selv urbane mennesker som bor midt i en av våre få storbyer, har kort vei til store naturområder. Men hvilken plass har den i norsk film? | kun utdrag

Stakkars Oslo

Av Einar Aarvig

Forfall, betong og voksesmerter i hovedstaden. Einar Aarvig får hjelp av en regissør og en kunsthistoriker til å forstå Oslo i februar 1990 og i dag. | kun utdrag

Stedene snakker: Et knippe filmanbefalinger

Av Thor Joachim Haga

I det følgende har jeg plukket ut et lite knippe filmer som på hvert sitt vis benytter omgivelsene til å omslutte tilskueren i stemningstablåer, eller til å kommentere filmenes underliggende problemstillinger – enten gjennom natur, arkitektur eller andre romlige utsnitt. | kun utdrag


Fra arkivet

Å abstrahere verden inn i en ny følsomhet: Artavazd Pelesjans Inhabitants

Av Endre Eidsaa Larsen

Z #4 2014: Det er en dominerende oppfatning at film først og fremst er et historiefortellende medium. Verkene til Artavazd Pelesjan viser oss et annet potensial for filmen. De viser, med sin radikale brodd og intense uttrykkskraft, hvordan film like gjerne kan være en sanselig og perseptuell kunstform som kan anspore til en ny oppmerksomhet og følsomhet. | kun utdrag

Skilsmisser er best på TV

Av Gry Rustad

Z #2 2015: Fjernsynshistorien er full av opprørende skilsmisser og er befolket av skilte karakterer, men hvordan skilsmissen blir fremstilt og representert, varierer fra TV-sjanger til TV-sjanger. Dette er et forsøk på å kartlegge TV-skilsmissen på tvers av fjernsynssjangere og gjøre noen dykk inn i noen av TV-historiens mest kjente par, brudd og skilsmisser.

Strøtanker om kvinnefilm

Av Susanne Knudsen

Z #4 1988: Artikkelforfatteren diskuterer begrepet «kvinnefilm». Hun finner kvinners filmer så [...] | kun utdrag