Den forstørrede virkeligheten – norsk science fiction-film
En mann i svart plastdrakt trykker på knapper i en naken betongkorridor. Mennesker i hvite frakker samles. Det er niende Mira-samling i et romskip på vei gjennom verdensrommet. «La oss la rommet være tomt», sier en lederskikkelse, og de samles i bønn. Slik åpner novellefilmen ‘Mira’ av Espen Thorstenson, den første egentlige norske science fiction-filmen. Gunnar Iversen ser på hvordan norsk framtidsfilm problematiserer sin samtid.
Relatert

Maskiner i Nirvana? Science fiction-film ved slutten av et årtusen
Z #2 1997: Idet vi er i ferd med å innhente det teknologiske skremmebildet science fiction-kulturen har [...] | kun utdrag

Fortiden som besettelse i science fiction
Z #4 1998: Fortiden blir en besettelse i ‘Blade Runner’ og ‘Strange Days’. Roboter og [...] | kun utdrag

Intergalaktisk lapskaus – science fiction-filmen i Hollywood på 90-tallet
Z #4 1998: De bråker mye, men sier lite, de nye filmene fra Hollywoods verdensrom. Mens vi venter på de nye [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Å forhandle med troen
Er vi forbi stereotypiene nå? Amna Mahmood ser nærmere på tre dokumentarfilmer om muslimsk religiøsitet og kjønn.

Håpet er en pølse med lompe
Selv om den er blottet for kristent språk og erfaring, er Maria Sødahls Håp den mest interessante skildringen av religiøsitet i nyere norsk film. | kun utdrag

Grittualer
Hvem, hva, hvorfor og hvordan er Gritt? En dialogtekst om norsk films mest komplekse religiøse skikkelse – og om livets og filmskapingens tro, tvil og ritualer. | kun utdrag
Fra arkivet

Koloss: surrealistisk – eller bare surr?
Z #4 1993: En ny rekord i elendig filmskaping er satt, hevder mange – og Norge er med der det skjer. Nok [...] | kun utdrag

Fortolkningens hegemoni – om filmkritikkens usynliggjøring av estetikken
Z #1 2002: I Z nummer 4 1999 med temaet «Amatør» trykket vi en artikkel av Eric Arguillere som [...] | kun utdrag

Et stille skrik – Veit Helmers ‘Tuvalu’
Z #3 2000: I en scene i Veit Helmers film ‘Tuvalu’ ankommer den hjemløse Eva et forfallent [...] | kun utdrag