Det er noe med de spanske filmene vi har blitt presentert for de siste åra. Noe med kvinnene… Eller mennene? Spania sto for meg som «landet der menn fremdeles er menn, og kvinnens plass er ved kjøkkenbenken». Derfor var det med skrekkblandet fryd jeg oppdaget at det bildet den nye spanske filmen ga oss var helt annerledes. Jeg stilte meg spørsmålene: Hvordan blir kvinner og menn fremstilt i nyere spansk film, og har dette eventuelt sammenheng med den spanske machokulturen?
