Medievold og drapsraten på Ny-Guinea
«Medievold, fakta og forskning, meninger og myter» heter et hefte som nylig er utgitt av Det norsk filminstituttet. Heftet er skrevet av Anne Hoff og griper, som tittelen antyder, tak i den stadig aktuelle debatten om vold i mediene og eventuelle skadevirkninger av denne.
Relatert
Medievold …mer ufarlig enn det meste
Z #2 1995: Dataspill er kult og de fleste unger bruker fantasivolden i vekst og utvikling. Dette er noen av [...] | kun utdrag
Mediemordere
Z #4 1994: Høsten har vært preget av diskusjon omkring fenomenet medievold. Et tragisk barnedødsfall i [...] | kun utdrag
Voldsbølgen på skjermen – Bølgen som forvandler små barn til monstre?
Z #2 1994: Med utgangspunkt i den groteske Bulger-saken diskuterer artikkelforfatteren forskningsresultater [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Z-enquete: Vold som virkemiddel
Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag
Voldsromantikk, massemedia og mainstream
På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag
Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap
På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag
Fra arkivet
Film – best på tv? Det amerikanske tv-dramaet fra All in the Family til The Wire
Z #1 2007:
En av de mest dramatiske endringene i moderne populærkultur det siste tiåret er at den amerikanske kinofilmen så til de grader har tapt terreng som populær underholdning, at film i dag er best på tv. En konsekvens av denne utviklingen er at en rekke utdaterte «sannheter» om fjernsynet som medium må forkastes. Fremst i denne rekken er forestillingen om at amerikanske fjernsynsserier er samlebåndsprodukter av lav kvalitet.
Musikkvideo – det ypperste av norsk musikkvideo samlet på et lerret
Z #3 2011: Norsk musikkvideo anno 2011: På begynnelsen av 80-tallet hadde alle som betydde noe en mening om musikkvideoen. Brian Eno mente at musikkvideoene var utformet som de var fordi produsentene trodde publikum var dumme. | kun utdrag
