Dina i ettertankens lys
Hvis en roman hadde vært like velskrevet som ‘Jeg er Dina’ er filmet, ville det skapt begeistring på kritikerhold – men filmanmeldere derimot ser med mistenksomhet på formbevissthet og vekt på utseende, det blir gjerne betraktet som staffasje og overflate. ‘Dina’ ble stort sett dårlig mottatt av norske kritikere, men filmens største problem var nok at den så betingelsesløst ga seg hen til melodramaets hyper-emosjonelle virkemidler.
Relatert
Dreyer i Norge – Carl Theodor Dreyer og Glomdalsbruden
Z #3 1988: Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør [...] | kun utdrag
Nye filmer
Z #3 1995: Z presenterer de nye kinofilmene. Bjørn-Frode Løvlund diskuterer Lars Bergs Farlig Farvann, [...] | kun utdrag
Bikinisesongen – ikke lett å le
Z #4 1994: Komedier er ikke til å spøke med, og når Runar Jarle Wiik i høst debuterte som [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Norsk kort – anmeldt
Z #3 2023: Som vanlig anmelder Z alle de norske kortfilmene fra årets norske kortfilmprogram. For de norske kortdokumentarene i det internasjonale kortdokumentarprogrammet, se egen tekst. | kun utdrag
Smerte, blod og skrik
Z #4 1990: Kan en livsfornektende film, som fråtser i smerte, blod og skrik regnes som et kunstverk? Nei, [...] | kun utdrag
