Smerte, blod og skrik
Kan en livsfornektende film, som fråtser i smerte, blod og skrik regnes som et kunstverk? Nei, svarer artikkelforfatteren i sin kommentar til debatten om kunstbegrepet. Kunsten bør være et rom som åpner for menneskets konstruktive krefter og muligheter til å finne mening. Menneskets latente drag til selvdestruksjon og aggresjon er et tidsbetinget kulturuttrykk, og kan ikke regnes som kunst.
Relatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z
Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning
Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag
Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders
Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag
En øredøvende pause
Om komponist/regissør-samarbeidet mellom Gunnar Sønstevold og arne Skouen | kun utdrag
Fra arkivet
Påskeferien min: En skolestil
Z #3 2005: Fra Inger Lise Hansens Here After, valgt ut til hovedprogrammet i Grimstad 2005 En kjent [...]
Endelig filmakademi?
Z #2 1991: Mediepolitikken har vært fullstendig uten styring i Norge i det siste tiåret. Slik er det visst [...] | kun utdrag
Francis Ford Coppola
Z #2 1984: Filmregissøren som myte og mediahelt er utgangspunktet for denne artikkelen om den legendariske [...] | kun utdrag
