Fortolkningens hegemoni – om filmkritikkens usynliggjøring av estetikken

I Z nummer 4 1999 med temaet «Amatør» trykket vi en artikkel av Eric Arguillere som stilte spørsmålstegn ved filmens teori med utgangspunkt i Bruno Dumonts film Mennesket og Berits Nesheims film Evas øye. Arguillere foreslår opprettelsen av et ny filmteori «Biurgien» — kunsten å skape liv — som skal håndtere et fagfelt der man etter hans mening ikke kan forlite seg på verbaliteten og de kjente ordene. Arguillere forsøkte å starte en grunnleggende filmteoretisk debatt i vårt magre filmmiljø. I den følgende artikkelen tar Asbjørn Grønstad opp tråden fra Arguillere. Filmteori på dette nivået er ikke helt lett stoff. Vi mener likevel det har sin plass i et allment filmkulturelt tidsskrift som Z. Her er tankestoff både til dem som lager film, dem som skriver om film og til et publikum som er opptatt av det levende bildet og hvordan det påvirker oss.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2002 Bestill nummeret



Relatert

Fortolkningens hegemoni – om filmkritikkens usynliggjøring av estetikken

I Z nummer 4 1999 med temaet «Amatør» trykket vi en artikkel av Eric Arguillère som [...] | kun utdrag

Filmvurdering – En grunnleggende strategi

Z #2 1990: Inspirert av David Bordwell og Kristin Thompsons bok «Film Art: An Introduction», [...] | kun utdrag

Teoretiker til siste åndedrag? – Et bidrag til debatten om filmvurdering

Z #1 1991: En teoretisk overbygning kan ikke erstatte, bare supplere, den subjektive filmvurderingen, hevder [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag

Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap

På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag


Fra arkivet

Å koble fra, for å koble til: sci-fi

Z #4 2022: Hvorfor har denne tidligere utskjelte genren blitt så populær? Hva er det som lokker tilskuerne til sci-fi-filmene som lages i dag? | kun utdrag

Feldmann-saken

Z #1 2025: Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Det spirituelle drama

Z #2 1985: Robert Bresson presenterte ved Cannes-festivalen 1983 sin trettende film på 40 år med [...] | kun utdrag