Fortolkningens hegemoni – om filmkritikkens usynliggjøring av estetikken

I Z nummer 4 1999 med temaet «Amatør» trykket vi en artikkel av Eric Arguillère som stilte spørsmålstegn ved filmens teori med utgangspunkt i Bruno Dumonts film ‘Mennesket’ og Berit Nesheims film ‘Evas øye’. Arguillère foreslår opprettelsen av en ny filmteori «Biurgien» – kunsten å skape liv – som skal håndtere et fagfelt der man etter hans mening ikke kan forlite seg på verbaliteten og de kjente ordene. Arguillère forsøkte å starte en grunnleggende filmteoretisk debatt i vårt magre filmmiljø. I den følgende artikkelen tar Asbjørn Grønstad opp tråden fra Arguillère. Filmteori på dette nivået er ikke helt lett stoff. Vi mener likevel det har sin plass i et allment filmkulturelt tidsskrift som Z. Her er tankestoff både til dem som lager film, dem som skriver om film og til et publikum som er opptatt av det levende bildet og hvordan det påvirker oss.



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix

Z #4 2018: Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag

Blant slunkne neonlys og rustne tannhjul

Z #4 1999: En maskinist på ferie. | kun utdrag

He’s in Mexico with Sally

Z #2 2015: Foreldrenes brudd nevnes bare et fåtall ganger i E.T. - The Extra Terrestial. Men skilsmissen og fraværet gjennomsyrer likevel hele filmen. | kun utdrag