Spillefilmdebutantene Eva Isaksen og Eva Dahr: Filmen forandret vårt liv!

Hvem drømmer ikke om en dag å bli oppringt av en pengesterk filmprodusent, som sier: «Her har jeg et manuskript som jeg vil at dere skal regissere i løpet av dette året.» De to Oslo-jentene Eva Dahr (27) og Eva Isaksen (29) opplevde nettopp dette en dag i mars i fjor, med profesjonell regierfaring fra bare én kortfilm bak seg.
Mannen som framsatte tilbudet var Lasse Glomm, kunstnerisk leder på Norsk Film A/S. Z møtte de to spillefilmdebutantene under arbeidet med lydmiksen på filmen Brennende blomster.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1985 Bestill nummeret



Relatert

Bestemødre, mødre og døtre

Z #1 1993: Dette er ikke en akademisk artikkel om kvinnelige, norske filmregissører. Det er heller ikke en [...] | kun utdrag

Fruktbar forviklingskomedie

Z #4 1994: Enkelte kritikere har omtalt Eva Isaksens nye film Over stork og stein som en ujevn film. Jeg [...] | kun utdrag

Om mord og meta

Z #4 1992: Det er ikke alt som blir perfekt. Mord er kanskje noe av det vanskeligste. Nest etter film, da. Og [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag

Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap

På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag


Fra arkivet

Homotrøbbel i norsk film

Z #1 2022: Om skeive karakterer og jakten på offentlig støtte. | kun utdrag

Jeg er nyfiken, blå. Blue Velvet

Z #2 2011: I dag, 7. februar 2011, er det over ti år siden mitt forrige møte med Blue Velvet. Hadde den på VHS og så den på Cinemateket. Når jeg ser den igjen i kveld blir det for fjerde eller femte gang, tipper jeg. Men før jeg kommer så langt, tenkte jeg å dele det jeg husker, formidle hvilke minner som knytter seg til den blå fløyelen, hva som sitter igjen snaue tjue år siden vi satt i stua til mora til Arne, en alt for lys vårdag i 1992.

Walter Benjamin og filmen

Z #1 1997: Walter Benjamin er nok mest kjent for artikkelen «Kunstverket i reproduksjonsalderen» [...] | kun utdrag